Sjå kjelda til Seldsjukkarriket

{{infoboks tidlegare land
|tradisjonelt langt namn = Det store seldsjukkarriket
|lokalt namn = Büyük Selçuklu Devleti<br />دولت سلجوقیان<br />''Dawlat-i Saljūqiān''
|kortnamn = Seldsjukkarriket
|kontinent = Asia
|region       = Midtausten
|styreform = Monarki
|status       = [[Rike]]
|år start   = 1037
|år slutt = 1194
|hending start  = [[Tughril]] danna statssystemet
|hending slutt = Erstatta av [[Khwarezmiriket]]<ref>Grousset, Rene, ''The Empire of the Steppes'', (New Brunswick:Rutgers University Press, 1988),159,161; "In 1194, Togrul III would succumb to the onslaught of the Khwarizmian Turks, who were destined at last to succeed the Seljuks to the empire of the Middle East."</ref>
|flagg =
|kart = Seljuk Empire locator map.svg
|karttekst = Seldsjukakrriket på sitt største i 1092,<br /> då [[Malik Shah I]] døydde
|hovudstad = [[Nishapur]]<br /><small>(1037–1043)</small><br /> [[Rey i Iran|Rey]]<br /><small>(1043–1051)</small><br />[[Isfahan]]<br /><small>(1051–1118)</small><br /> [[Hamadan]], <small>Vestleg hovudstad</small> <small>(1118–1194)</small><br /> [[Merv]], <small>Austleg hovudstad</small> <small>(1118–1153)</small>
|tittel leiar = [[seldsjukkar#Herskarar av seldsjukkane sitt store imperium 1037–1157|Sultan]]
|leiar1      = [[Tughril|Toghrul I]] (første)
|år leiar1 = 1037–1063
|leiar2      = [[Toghrul III av seldsjukkane|Toghrul III]] (siste)<ref>''A New General Biographical Dictionary'', Vol.2, Ed. Hugh James Rose, (London, 1853), 214.</ref><ref>Grousset, Rene, ''The Empire of the Steppes'', (New Brunswick:Rutgers University Press, 1988), 167.</ref>
|år leiar2 = 1174–1194
|stat år1   = 1080 est.
|stat areal1   = 3900000
|språk = *[[persisk]] (offisielt)<ref name="ReferenceA">Savory, R. M. and Roger Savory, ''Introduction to Islamic civilisation'', (Cambridge University Press, 1976 ), 82.</ref><ref>Black, Edwin, ''Banking on Baghdad: inside Iraq's 7,000-year history of war, profit and conflict'', (John Wiley and sons, 2004), 38.</ref><ref name="Bosworth">C.E. Bosworth, "Turkish Expansion towards the west" in UNESCO HISTORY OF HUMANITY, Volume IV, titled "From the Seventh to the Sixteenth Century", UNESCO Publishing / Routledge, p. 391: "While the Arabic language retained its primacy in such spheres as law, theology and science, the culture of the Seljuk court and secular literature within the sultanate became largely Persianized; this is seen in the early adoption of Persian epic names by the Seljuk rulers (Qubād, Kay Khusraw and so on) and in the use of Persian as a literary language (Turkish must have been essentially a vehicle for everyday speech at this time)</ref>
*[[arabisk]] (utdanning,<ref name="ReferenceA"/> vitskap<ref name="Bosworth" />)
*[[Oghuz-språk|Oghuz-tyrkisk]]<ref name="Bosworth" /><ref>''Concise encyclopedia of languages of the world'', Ed. Keith Brown, Sarah Ogilvie, (Elsevier Ltd., 2009), 1110; "Oghuz Turkic is first represented by Old Anatolian Turkish which was a subordinate written medium until the end of the Seljuk rule."</ref> (daglegtale og militære)
|f1=Ghaznavideriket
|flagg f1=Ghaznavid Empire 975 - 1187 (AD).PNG
|f2=Buyid-dynastiet
|flagg f2=Buyids 970.png
|f3=Austromarriket
|flagg f3=JustinianusI.jpg
|f4=Kakuyidane
|flagg f4=KakuyidMapHistoryofIran.png
|e1=Ghuridedynastiet
|flagg e1= Ghurids1200.png
|e2=Khwarezmiriket
|flagg e2= Khwarezmian Empire 1190 - 1220 (AD).PNG
|e3=Seldsjukkarsultanatet Rûm
|e4=Ajjubidedynastiet
|e5=Atabegane av Aserbajdsjan
|e6=Buridedynastiet
|e7=Zengidedynastiet
|e8=Danishmendane
|e9=Artuqidedynastiet
|e10=Saltukidane
|idag = {{Collapsible list |titlestyle=font-weight:normal; background:transparent; text-align:left;|title=Land i dag|
{{flagg|Afghanistan}}|{{flagg|Armenia}}|{{flagg|Aserbajdsjan}}|{{flagg|Kina}}|{{flagg|Egypt}}|{{flagg|Georgia}}|{{flagg|Iran}}|{{flagg|Irak}}|{{flagg|Israel}}|{{flagg|Jordan}}|{{flagg|Kasakhstan}}|{{flagg|Kuwait}}|{{flagg|Kirgisistan}}|{{flagg|Libanon}}|{{flagg|Nagorno-Karabakh}}|{{flagg|Oman}}|{{flagg|Palestina}}|{{flagg|Russland}}|{{flagg|Saudi-Arabia}}|{{flagg|Syria}}|{{flagg|Tadsjikistan}}|{{flagg|Tyrkia}}|{{flagg|Turkmenistan}}|{{flagg|Dei sameinte arabiske emirata}}|{{flagg|Usbekistan}}|{{flagg|Jemen}}
}}
}}
'''Seldsjukkarriket''' ([[tyrkisk]] ''Büyük Selçuklu Devleti'', «Det store seldsjukkarriket»; [[persisk]] دولت سلجوقیان) var eit [[tyrkisk-persisk]] rike i [[mellomalderen]].<ref>''Aḥmad of Niǧde's "al-Walad al-Shafīq" and the Seljuk Past'', A. C. S. Peacock, '''Anatolian Studies''', Vol. 54, (2004), 97; ''With the growth of Seljuk power in Rum, a more highly developed Muslim cultural life, based on the '''Persianate culture''' of the Great Seljuk court, was able to take root in Anatolia.''</ref><ref>Meisami, Julie Scott, ''Persian Historiography to the End of the Twelfth Century'', (Edinburgh University Press, 1999), 143; ''Nizam al-Mulk also attempted to organise the Saljuq administration according to the Persianate Ghaznavid model..''</ref><ref>
*{{Cite journal |last=Jackson |first=P. |year=2002 |title=Review: The History of the Seljuq Turkmens: The History of the Seljuq Turkmens |journal=Journal of Islamic Studies |volume=13 |issue=1 |pages=75–76 |doi=10.1093/jis/13.1.75 |publisher=Oxford Centre for Islamic Studies }}
*Bosworth, C. E. (2001). Notes on Some Turkish Names in Abu 'l-Fadl Bayhaqi's Tarikh-i Mas'udi. Oriens, Vol. 36, 2001 (2001), pp. 299-313.
*Dani, A. H., Masson, V. M. (Eds), Asimova, M. S. (Eds), Litvinsky, B. A. (Eds), Boaworth, C. E. (Eds). (1999). History of Civilizations of Central Asia. Motilal Banarsidass Publishers (Pvt. Ltd).
* Hancock, I. (2006). ON ROMANI ORIGINS AND IDENTITY. The Romani Archives and Documentation Center. The University of Texas at Austin.
* Asimov, M. S., Bosworth, C. E. (eds.). (1998). History of Civilizations of Central Asia, Vol. IV: The Age of Achievement: AD 750 to the End of the Fifteenth Century, Part One: The Historical, Social and Economic Setting. Multiple History Series. Paris: UNESCO Publishing.
* Dani, A. H., Masson, V. M. (Eds), Asimova, M. S. (Eds), Litvinsky, B. A. (Eds), Boaworth, C. E. (Eds). (1999). History of Civilizations of Central Asia. Motilal Banarsidass Publishers (Pvt. Ltd).</ref> Seldsjukkarriket kontrollerte eit enormt område som strekte seg frå [[Hindukush]] til det austlege [[Anatolia]] og frå [[Sentral-Asia]] til [[Persiabukta]]. Frå heimlandet sitt nær [[Aralsjøen]], rykka seldsjukkane først inn i [[Stor-Khorasan|Khorasan]] og så inn i [[Persia]] før dei etter kvart erobra det austlege Anatolia.

[[Fil:Borj-toghrul.jpg|mini|venstre|[[Tughrul-tårnet]], eit monument frå 1100-talet sør for [[Teheran]] i [[Iran]] til minne om [[Tughril]] [[Baig|Beg]].]]
[[Fil:Kharaghan.jpg|mini|venstre|[[Kharraqan-tårnet|Kharāghān-tårna]], bygd i 1053 i Iran, er gravstaden til seldsjukkarprinsane.]]

Seldsjukkarriket vart grunnlagd av [[Tughril Beg]] i 1037 etter innsatsen til grunnleggjaren av [[seldsjukkar|seldsjukk-dynastiet]], [[Seldsjuk|Seldsjuk Bey]], i byrjinga av 1000-talet. Faren til Seljuk Bey hadde ei høgare stilling i [[Oghuz Yabgu-staten]], og han gav namnet sitt til både staten og dynastiet. Seldsjukkane samla det brotne politiske miljøet i den austlege islamske verda og spelte ei viktig rolle i [[det første krosstoget|det første]] og [[det andre krosstoget]]. Riket var kraftig [[Persianiseringa|persianisert]]<ref name="Shahrbanu">M.A. Amir-Moezzi, "Shahrbanu", ''[[Encyclopaedia Iranica]]'', Online Edition, ([http://www.iranica.com/newsite/articles/ot_grp7/ot_shahrbanu_20050131.html LINK]): "... here one might bear in mind that non-Persian dynasties such as the Ghaznavids, Saljuqs and Ilkhanids were rapidly to adopt the Persian language and have their origins traced back to the ancient kings of Persia rather than to Turkmen heroes or Muslim saints ..."</ref><ref name="Josef W. Meri 2005, p. 399">Josef W. Meri, "Medieval Islamic Civilization: An Encyclopedia", Routledge, 2005, p. 399</ref><ref name="Michael Mandelbaum 1994 p. 79">Michael Mandelbaum, "Central Asia and the World", Council on Foreign Relations (May 1994), p. 79</ref><ref name="Jonathan Dewald 2004, p. 24">Jonathan Dewald, "Europe 1450 to 1789: Encyclopedia of the Early Modern World", Charles Scribner's Sons, 2004, p. 24: "Turcoman armies coming from the East had driven the Byzantines out of much of Asia Minor and established the Persianized sultanate of the Seljuks."</ref> i kultur<ref>C.E. Bosworth, "Turkmen Expansion towards the west" in UNESCO HISTORY OF HUMANITY, Volume IV, titled "From the Seventh to the Sixteenth Century", UNESCO Publishing / Routledge, s. 391</ref><ref>Stephen P. Blake, "Shahjahanabad: The Sovereign City in Mughal India, 1639-1739". Cambridge University Press, 1991. pg 123: "For the Seljuks and Il-Khanids in Iran it was the rulers rather than the conquered who were "Persianized and Islamicized"</ref> og språk,<ref name="Shahrbanu"/><ref name="iranica">O.Özgündenli, "Persian Manuscripts in Ottoman and Modern Turkish Libraries", ''[[Encyclopaedia Iranica]]'', Online Edition, ([http://www.iranica.com/newsite/articles/ot_grp7/ot_pers_mss_ott_20050106.html LINK])</ref>, og seldsjukkane spelte òg ei viktig rolle i å utvikle den [[tyrkisk-persiske tradisjonen]],<ref>"The Turko-Persian tradition features Persian culture patronized by Turkic rulers"." Sjå Daniel Pipes: "The Event of Our Era: Former Soviet Muslim Republics Change the Middle East" in Michael Mandelbaum, "Central Asia and the World: Kazakhstan, Uzbekistan, Tajikistan, Kyrgyzstan, Turkemenistan and the World", Council on Foreign Relations, p. 79. </ref> og eksporterte persisk kultur til Anatolia.<ref>Grousset, Rene, ''The Empire of the Steppes'', (Rutgers University Press, 1991), 574.</ref>  Busetjinga av tyrkiske folk i nordvestlege område av rike, av strategiske årsaker for å halde fiendtlege nabostatar unna, førte til ei aukande tyrkifisering av desse områda.<ref>
*Professor Peter Golden has written one of the most comprehensive books on Turkic people called ''An Introduction to the History of the Turkic Peoples'' (Peter B. Golden. Otto Harrasowitz, 1992). pg 386</ref>

==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Seljuq Empire|Seljuq Empire]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 18. juni 2014.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
</div>
{{fotnoteliste}}

[[Kategori:Seldsjukkarriket| ]]
[[Kategori:Muslimske rike]]
[[Kategori:Persisk historie]]
[[Kategori:Iransk historie]]
[[Kategori:Tyrkisk historie]]
[[Kategori:Aserbajdsjansk historie]]
[[Kategori:Islam i mellomalderen]]
[[Kategori:Persia i mellomalderen]]
[[Kategori:Aserbajdsjan i mellomalderen]]
[[Kategori:Sentralasiatisk historie]]
[[Kategori:Seldsjukkane| ]]
[[Kategori:1000-talet i Iran]]
[[Kategori:1100-talet i Iran]]