Svoveldioksid

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Svoveldioksid-utslepp frå Halemaumau-krateret på Hawaii.

Soveldiosksid med kjemisk formel SO2 er ein fargelaus gass som vert danna ved at svovel brenn. Svoveldioksid reagerer med oksygen og er lett løyseleg i vatn. Dette gjer at svoveldioksid kan medføre uønskte helseeffektar.

Reaksjonslikningar[endre | endre wikiteksten]

Reaksjonslikninga viser at eit svovelatom kan reagere med oksygengass og danne svoveldioksid:
S + O2 → SO2

Reaksjonslikninga nedanfor viser at dersom svoveldioksid vert oppløyst i vatn, vert det danna svovelsyrling:
SO2 + H2O → H2SO3

Svovelsyrling kan igjen reagere med vatn og danne svovelsyre, som vist i reaksjonslikninga nedanfor:
2 H2SO3 + O2 → 2 H2SO4

Strukturformel og bindingstypar[endre | endre wikiteksten]

SO2 er eit bøygd molekyl med C2v symmetrigruppe. Svovelatomet har eit oksidasjonstrinn på +4, ei lading på 0 og er omgjeve av 5 elektronpar og kan skildrast som eit hypervalent molekyl. Frå perspektiv av molekylorbitalteorien, er dei fleste valenselektrona bunde opp i S-O bindingar.

Tre resonansstruktur av svoveldioksid

S-O-bindingane er kortare i SO2 (143.1 pm) enn i svovelmonoksid, SO (148,1 pm), medan O-O-bindingane er lenger i O3 (127.8 pm) enn i dioksigen, O2 (120,7 pm). Bindingsenergien er større i SO2 (548 kJ mol−1) enn i SO (524 kJ mol−1), medan han er mindre i O3 (297 kJ mol−1) enn i O2 (490 kJ mol−1). Desse dataa fører kjemikarar til å konkludere med at S-O-bindingane i svoveldioksid har ein bindingsorden på minst 2, som er forskjellig frå O-O-bindingane i ozon, som har ein bindingsorden på 1,5[1]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Greenwood, Norman N.; Earnshaw, A. (1997), Chemistry of the Elements (2nd utg.), Oxford: Butterworth-Heinemann, ISBN 0-7506-3365-4  s. 700