Oksygen
| | |||
| Basisdata | |||
|---|---|---|---|
| Namn | oksygen | ||
| Symbol | O | ||
| Atomnummer | 8 | ||
| Utsjånad | Fargelaus | ||
| Plass i periodesystemet | |||
| Gruppe | 16 | ||
| Periode | 2 | ||
| Blokk | p | ||
| Kjemisk serie | Ikkje-metall | ||
| Atomeigenskapar | |||
| Atomvekt | 15,9994 u | ||
| Kalkulert atomradius | 60 (48) pm | ||
| Elektronkonfigurasjon | [He]2s22p4 | ||
| Krystallstruktur | Kubisk | ||
| Fysiske eigenskapar | |||
| Stofftilstand | Gass | ||
| Smeltepunkt | −222,8 °C, 50,35 K | ||
| Kokepunkt | −182,97 °C, 90,18 K | ||
| Molart volum | 11200 cm³/mol | ||
| Tettleik | 1,429 kg/m³ | ||
| Hardleik | n.a. kg/m³ | ||
| Fordampningsvarme | 3,4099 kJ/mol | ||
| Smeltevarme | 0,22259 kJ/mol | ||
| Lydfart | 317,5 m/s | ||
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 3,44 | ||
| Termisk konduktivitet | 0,02674 W/(m·K) | ||
| Ioniseringspotensial | 1320 kJ/mol 3395 kJ/mol 5307 kJ/mol 7476 kJ/mol 10996 kJ/mol 13333 kJ/mol 71343 kJ/mol 84086 kJ/mol | ||
Oksygen, eldre òg surstoff eller nøre, er eit grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8. Det høyrer til ikkje-metalla, og ligg i gruppe 16 i det periodiske systemet. Grunnstoffet har to allotrope former, oksygengass (O2) og ozon (O3). Oksygenmolekylet er vanlegvis paramagnetisk, men diamagnetisk former finst.
Særlege kjenneteikn
[endre | endre wikiteksten]Oksygen er elektronegativt. Som dioksygen, O2, er oksygen ein fargelaus, luktfri gass. I væskeform er stoffet svakt blåfarga. Molekylet er ikkje polart. Oksygengass er lite løyseleg i vatn.
Ozon er ein termodynamisk ustabil diamagnetisk gass med sterk lukt.
Bruk
[endre | endre wikiteksten]
Historie
[endre | endre wikiteksten]Oksygen vart oppdaga på 1700-talet. Joseph Priestley, Carl Wilhelm Scheele og Antoine Lavoisier var med på dette.
Biologisk rolle
[endre | endre wikiteksten]Oksygengass vert danna under fotosyntesen, og er viktig for dyr og menneske.
Førekomst og framstilling
[endre | endre wikiteksten]Oksygen er det vanlegaste grunnstoffa på jorda. Jordatmosfæren inneheld om lag 21 % oksygengass og nesten halvparten av alle atom i jordskorpa er oksygenatom. I jordskorpa finst grunnstoffet særleg som SiO2. I tillegg finst store mengder bundne i vatn (H2O). Mange syrer og basar inneheld oksygen.
Oksygen vert vanlegvis framstilt ved fraksjonell destillering av luft. I laboratoriet er det mogleg å framstilla gassen på fleire måtar.
Kjemi og sambindingar
[endre | endre wikiteksten]Sidan oksygenatomet er lite og dannar sterke dobbeltbindingar, får det ikkje meir enn fire kovalente bindingar.
Nesten alle grunnstoff reagerer med O2-molekylet anten ved romtemperatur eller ved oppvarming. Det er derfor ein viktig reagens.
Oksygen er med i mange sambindingar, både organiske og uorganiske. Alkoholar, aldehyd og karboksylsyrer er eksempel på organiske sambindingar. Elles er oksygen mellom anna med i oksid (til dømes karbondioksid (CO2), Hydrogenperoksid (H2O2) og vatn (H2O).
Oksid kan vera sure, basiske eller amfotære avhengig av kva andre grunnstoff dei inneheld.
Isotopar
[endre | endre wikiteksten]Tryggleik
[endre | endre wikiteksten]Ozon er giftig.
Sjå òg
[endre | endre wikiteksten]Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Geoff Rayner-Canham: Descriptive Inorganic Chemistry 2.ed. New York, 2000
- Webelements - informasjon om oksygen på engelsk