Synkrotron

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Innsida av Den australske synkrotronen.

Ein synkrotron er ein type sirkelforma partikkelakselerator basert på syklotronen, der eit magnetfelt (som bøyar partiklane i den lukka banen) er tidsavhenging; det er synkronisert til ei elektronstråle med aukande kinetisk energi. Synkrotronen er ein av dei første akseleratorane som gjorde at ein kunne byggje store akseleratoranlegg.

Den første elektronsynkrotronen vart bygd av Edwin McMillan i 1945, sjølv om prinsippet alt var publisert (ukjend for han) i eit sovjetisk tidskrift av Vladimir Veksler.[1][2][3] Den første protonsynkrotronen vart bygd av Sir Marcus Oliphant[4][5][2] and built in 1952.[2]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. J. David Jackson and W.K.H. Panofsky (1996). «EDWIN MATTISON MCMILLAN: A Biographical Memoir» (PDF). National Academy of Sciences. Henta 29. september 2012. 
  2. 2,0 2,1 2,2 Wilson. «Fifty Years of Synchrotrons» (PDF). CERN. Henta 29. september 2012. 
  3. Veksler, V. I. (1944). «A new method of accelerating relativistic particles». Comptes Rendus (Doklady) de l’Academie Sciences de l’URSS 43: 329–331. 
  4. Nature 407, 468 (28 September 2000).
  5. Rotblat, Joseph (28. september 2000). «Obituary: Mark Oliphant (1901–2000)». Nature. Henta 15. januar 2012. 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]