Wikipedia:Utvald bokmålsartikkel/Veke 7, 2018
Klassisismen er en epoke innen europeisk musikk som strekker seg omtrent fra 1750 til 1830.
Perioden 1770–1810 var dominert av musikken i Wien, der komponister som Haydn, Mozart og Beethoven var de viktigste. Denne perioden har gitt opphav til navn som wienerklassisismen og den første wienerskole.
Klassisismen var formgivende innen opera, symfonier, sonater og strykekvartetter. Klassisismen handlet i stor grad om å bytte ut barokkens polyfoni (flere melodier i samspill) med homofoni (en dominerende melodi med støtte fra andre instrumenter) og enklere musikkretninger. Barokkens grep ble ikke helt glemt, og flere komponister benyttet seg av både kontrapunkt og fuger gjennom sine komposisjoner. Klassisismen var også påvirket av nyvinninger i instrumenter og orkestre. Nye eller sterkt forbedrede instrumenter som piano, waldhorn, fagott, tverrfløyte og klarinett, ga større muligheter til å lage musikk og det ble også enklere å benytte seg av gradering av dynamikken. Les mer …