Årets Nordmann

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hopp til navigering Hopp til søk

Årets nordmann er ein pris som sidan 2007 har vore delt ut av vekemagasinet Ny Tid. Prisen blir gjeven til ein borgar som har utmerkt seg innanfor Ny Tid si globalt orienterte verd.

Namnet tar utgangspunkt i ein e-post Språkrådet sende til Ny Tid i oktober 2006, eit svar som førte til stor mediedebatt. Språkrådet likestilte i e-posten omgrepa «nordmann» og «etnisk norsk», noko dei fekk mykje kritikk for. Etter lengre debatt måtte Språkrådet beklage innhaldet i e-posten.[1] Ny Tid oppretta prisen som ein reaksjon på Språkrådet sitt definisjon av omgrepet «nordmann».

Det første året møtte då prisen òg reaksjonar på at han gjekk til ein nordmann med mørk hudfarge, og redaktøren og avisa melde den høgreekstreme grupperinga «Norgespatriotene» for truslar i samband med dette.

Vinnarar[endre | endre wikiteksten]

År Prisvinnarar Utdrag frå grunngjevinga til juryen
2007 Kohinoor Nordberg «Noen må orke å svare på de samme spørsmålene i alle kanaler, tåle motangrepene som alltid kommer og ha tålmodighet til å forstå at lite blir endret med det første.» [2]
2008 Margreth Olin «Hun har klart å samle en viktig del av det engasjerte Norge til å holde sentrale, globale verdier ved like... Olins radikale initiativ har skapt et solidarisk engasjement som Norge trenger mer av.» [3]
2009 Randi Hagen Spydevold «Randi Hagen Spydevold har gjennom flere år brukt sin advokatgjerning til å forsvare rettighetene til de som trenger det mest, det være seg krigsbarn, polske arbeidere, så MUF-erne eller andre verdige trengende gjennom Fri Rettshjelp.» [4]
2010 Maria Amelie «Med sitt forbilledlige mot har prisvinneren, som enkeltperson, på eksemplarisk vis stått fram og tatt opp kampen for våre felles globale verdier. Slik har hun utvidet definisjonen av hva det vil si å være en god nordmann av i dag.» [5]
2011 Prableen Kaur «Kaur har ikke bare gitt en stemme til de som ønsker fritt å kunne velge yrkesretning i Norge. Hun overlevde selv massakren på Utøya. Og hun ga en stemme til AUF-erne ved sin sterke skildring fra drapsøya.» [6]
Marcel Gleffe «Med fare for eget liv la han ut i sin egen båt og plukket opp over 20 svømmende ungdommer, også mens han ble beskutt. Få har reddet flere norske menneskeliv etter andre verdenskrig enn han.» [7]
Synnøve Kvamme «Etter at hun tok opp kampen mot mastene i 2005, som 14-åring, har det gradvis kommet fram at dette ikke bare handler om stygge stolper eller ei, men om hva slags energiforsyning olje-Norge skal ha i framtida, og om hva slags metoder staten da skal ta i bruk.» [8]
2012 Bjønnulv Evenrud «Gjennom etableringen av organisasjonen og gateavisa «Folk er Folk» har han også vist at engasjementet ikke bare handler om overfladisk eller passiv økonomisk støtte. Målet har vært å skape en bærekraftig institusjon for varig selvhjelp for romfolk. Et av målene er at romfolk skal få delta i det norske arbeidslivet.» [9]
2013 Neda Ibrahim «Neda Ibrahim har vist en heroisk innsats for å få bli værende i Norge, hvor hun har bodd i mer enn ti år – tilnærmet hele livet. Selv fra Jordan fortsetter hun å vise den samme hjemlengsel og kjærlighet til Norge og Rogaland. Også i utlendighet har hun utvidet definisjonen av hva det vil si å være en god nordmann av i dag.» [10]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Referansar[endre | endre wikiteksten]