Almandin

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Almandin

Generelt
KategoriNesosilikat
Kjemisk formelFe2+3Al2Si3O12
Strunz-klassifisering09.AD.25
Identifikasjon
Fargeraudaktig oransj til raud, lett lillaaktig raud til raudaktig lilla og vanlegvis mørk tone
Kløyvingen
Brotmuslig [1]
Mohs hardleiksskala7-7,5
Glansfeittete til glasaktig
Spesifikk vekt4,05 (+,25, -,12)[1]
Polert glansglasaktig til nær diamantaktig [1]
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparEnkeltbrytande, og ofte avvikande dobbeltbrytande [1]
Brytingsindeks1.790 (+/- .030) [1]
Dobbeltbrytingingen
Pleokroismeingen
Dispersjon (spreiing).024 [1]
Ultrafiolett fluorescenslangsam
Absorpsjonsspektrumvanlegvis ved 504, 520 og 573nm, kan òg ha svake linjer ved 423, 460, 610 og 680-690nm [1]
Kjelder[2][3][4]

Almandin er det mest utbreidde mineralet i granatgruppa. Det har ein djupraud farge og vert nytta som smykkestein. Den kjemiske samansetnaden er er Fe2+3Al2Si3O12 og finst ofte i metamorfe bergarter (omdanningsbergarter) som glimmerskifer, amfibolitt og gneis. Det kan òg finnast i pegmatittar og kontaktmetamorfe bergarter. Almandin er ein granat i pyralspitt-serien og dannar offer kjemiske blandingsrekker med granatane spessartin og pyrop.

Store krystall på over 10 cm er blant anna kjent i frå Fauske i Nordland, Nesodden og dessutan mange andre stader i Noreg

Namn kjem truleg etter byen Alabanda i Vesleasia.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  • Almandin (9. november 2012). I Store norske leksikon. Henta 13. februar 2014.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons har multimedium som gjeld: Almandin