Ballsport

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Ballsport i rokokkoen, koparstikk av Daniel Chodowiecki, 1774.
Det norske jentelandslaget i handball i kamp mot Frankrike i 2009.
Softball, her representert med 3 «homerun» for amerikanske Andrea Duran.

Ballsport er eit samleomgrep for alle typar sportar som involverer nytta av ein type ball. Ishockey vert ofte sett på som ein ballsport, sjølv om det der vert brukt ein puck i staden for ein ball. Ballspel og ballidrett av alle slag er antakeleg blant verdas mest populære mosjons- og idrettsaktivitetar.[1]

Balltresportar[endre | endre wikiteksten]

Balltresportar er sportar der ballen vert manipulert ved å slå på den med eit balltre. Populære sportar inkluderer baseball, cricket, rounders og softball. I Noreg er òg ballspela slåball og dødball vanleg, spesielt blant barn.

Tomålssportar[endre | endre wikiteksten]

Målsportar er sportar der to lag skal få ballen inn i kvart sitt mål for å skåra poeng. Målet kan vera ei korg som ballen vert kasta inn i (slik som i basketball og korgball), ei sone som ballen vert ført inn i (slik som i amerikansk fotball og rugby) eller eit definert mål markert med stenger som ballen skal inn i (slik som i bandy, fotball, hockey, innebandy og handball).

Volleysportar[endre | endre wikiteksten]

Volleysportar er sportar der to soner av banen er avskoren av eit nett som ballen må slåast over. Kjende volleysportar er badminton, tennis, jeu dei paume, bordtennis og volleyball.

Presisjonssportar[endre | endre wikiteksten]

Presisjonssportar er sportar der ballen må treffa eit bestemt mål, slik som i bocce og bowling.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Referansar[endre | endre wikiteksten]

  1. «Ballspill og ballsport i Oslo og Akershus», Aktiv i Oslo

Litterartur[endre | endre wikiteksten]

  • Döhring, Volker (2014): Kleine Spiele zum Beginn und Ende der Sportstunde. 2. oppl. Wiebelsheim, ISBN 978-3-7853-1897-3.
  • Mau, August (1896): Oppslagsord «Ballspiel» i: Paulys Realencyclopädie der classischen Altertumswissenschaft (RE). Bind II,2, Stuttgart, s. 2832–2834.