Brumairekuppet

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hopp til navigering Hopp til søk
Napoléon Bonaparte under kuppet

18 brumaire-kuppet var eit statskupp i Frankrike den 9. november 1799, førebudd av Emmanuel-Joseph Sieyès og leia av Napoléon Bonaparte. Det vart oppretta ein ny styreform for Frankrike, «Konsulatet» (Le Consulat), i løpet av ein dryg månad hadde Bonaparte utmanøvrert dei andre to i leiartrioen, og lét deretter seg sjølv utnemne til førstekonsul.

Brumairekuppt blir gjerne sett på som avslutninga av den franske revolusjonen. Det fann stad 18. brumaire år VIII etter den franske revolusjonskalenderen (9. desember 1799). Det var då dei militære styrkane under leiing av Napoleon braut seg inn i og oppløyste nasjonalforsamlinga, og styrta direktoratet. Dei deputerte som prøvde å protestere vart kasta ut av Napoleon sine soldatar. Til slutt var det berre eit fåtal mindre standhaftige deputerte igjen, og dei godkjente den nye grunnlova som hjelpte Napoleon til å nå sitt mål og bli diktator.

Kuppet var nær ved å spore av, noko som ville ha ført til giljotinen for Napoleon og medkonspiratorane hans, men Napoleons bror, Lucien, fekk til slutt styrkane til å storme forsamlinga.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Text document with red question mark.svg Denne artikkelen manglar kjelder eller referansar. Hjelp Wikipedia med å finna truverdige kjelder!