Hopp til innhald

Charlie Musselwhite

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Charlie Musselwhite

Musselwhite på New York City Blues Cruise i 2003
Fødd31. januar 1944 (80 år)
FødestadKosciusko i Mississippi i USA
FødenamnCharles Douglas Musselwhite
AliasMemphis Charlie
OpphavMemphis i Tennessee i USA
AktivSidan 1966
SjangerElectric blues,[1] bluesrock, southern rock, countryblues, boogie-woogie
InstrumentMunnspel, gitar, vokal
PlateselskapVanguard, Arhoolie, Capitol, Crystal Clear, Kicking Mule, Blue Rock'It, Alligator, Virgin, Real World, Narada, Blind Pig
Verka somMusikar, songar, låtskrivar
PrisarGrammy Award for Best Blues Album, Blues Hall of Fame, Blues Music Award

Charles Douglas Musselwhite (fødd 31. januar 1944) er ein USA-amerikansk blues-munnspelspelar og bandleiar,[1] ein av dei kvite bluesmennene som vart kjend tidleg i 1960-åra i lag med Mike Bloomfield og Paul Butterfield. Han har ofte blitt omtalt som ein «kvit bluesmann».[2][3] Musselwhite var visstnok inspirasjonen for Elwood Blues; rollefiguren spelt av Dan Aykroyd i filmen The Blues Brothers i 1980.[4]

Musslewhite flytta til Chicago i ung alder og starta der eit livslangt venskap med John Lee Hooker. Han starta sitt eige bluesband og gav ut albumet Stand Back! Here Comes Charley Musselwhite's Southside Band i 1966.[3][5] Sidan den gongen har Musselwhite gjeve ut over 20 album og har vore gjesteartist hos mange andre musikarar, som Bonnie Raitt på Longing in Their Hearts og Blind Boys of Alabama sitt Spirit of the Century, som begge vann Graymmyprisar. Han spelte òg på Tom Waits sitt Mule Variations og INXS sitt Suicide Blonde.

Diskografi

[endre | endre wikiteksten]
  • 1967 Stand Back! Here Comes Charley Musselwhite's Southside Band (Vanguard)
  • 1968 Stone Blues (Vanguard)
  • 1968 Louisiana Fog (Cherry Red Records/Kent Music)[6]
  • 1969 Tennessee Woman (Vanguard)
  • 1970 Memphis, Tennessee (Paramount-ABC/MCA)
  • 1971 Takin' My Time (Arhoolie)
  • 1974 Goin' Back Down South (Arhoolie)
  • 1975 Leave The Blues To Us (Capitol)
  • 1977 The Cream med John Lee Hooker (Tomato)
  • 1978 Times Gettin' Tougher Than Tough (Crystal Clear)
  • 1979 The Harmonica According To Charlie Musselwhite (Kicking Mule)
  • 1982 Curtain Call: Charlie Musselwhite & The Dynatones 'Live' (War Bride-Solid Smoke)
  • 1984 Where Have All the Good Times Gone? (Blue Rock'it)
  • 1986 Mellow-Dee (CrossCut)
  • 1988 Cambridge Blues (Blue Horizon)
  • 1989 Memphis Charlie (Arhoolie) - samleplate
  • 1990 Ace Of Harps (Alligator)
  • 1991 Signature (Alligator)
  • 1993 In My Time (Alligator)
  • 1994 The Blues Never Die (Vanguard) - samleplate
  • 1997 Rough News (Point Black-Virgin/EMI)
  • 1999 Continental Drifter (Point Blank-Virgin/EMI)
  • 1999 Super Harps (med James Cotton, Billy Branch, Sugar Ray Norcia) (Telarc)
  • 1999 Harpin' On A Riff: The Best Of Charlie Musselwhite (Music Collection International) - samleplate
  • 2000 Best Of The Vanguard Years (Vanguard) - samleplate
  • 2000 Up And Down the Highway: Live 1986 (Indigo)
  • 2002 One Night in Amerika (Telarc)
  • 2003 Darkest Hour: The Solo Recordings Of Charlie Musselwhite (Henrietta Records)
  • 2004 Sanctuary (Real World-Narada/EMI)
  • 2005 Deluxe Edition (Alligator) - samleplate
  • 2006 Delta Hardware (Real World-Narada/EMI)
  • 2007 Black Snake Moan (Music From The Motion Picture) (New West)
  • 2008 Rough Dried: Live At The Triple Door (Henrietta)
  • 2010 The Well (Alligator)
  • 2012 Juke Joint Chapel [live] (Henrietta)
  • 2013 Get Up! (med Ben Harper) (Stax-Concord/UMe)
  • 2015 I Ain't Lyin'... [live] (Henrietta)
  • 2018 No Mercy In This Land (med Ben Harper) (ANTI/Epitaph)[7]

Kjelder

[endre | endre wikiteksten]
  1. ↑ 1,0 1,1 Du Noyer, Paul (2003). The Illustrated Encyclopedia of Music (1st utg.). Fulham, London: Flame Tree Publishing. s. 181. ISBN 1-904041-96-5. 
  2. ↑ Romano, Will (2005). Incurable Blues: The Troubles & Triumph of Blues Legend Hubert Sumlin. Backbeat Books. s. 80. ISBN 0-87930-833-8. 
  3. ↑ 3,0 3,1 Prown, Pete; Harvey P. Newquist; Jon F. Eiche (1997). Legends of Rock Guitar: The Essential Reference of Rock's Greatest Guitarists. Hal Leonard. s. 42. ISBN 0-7935-4042-9. 
  4. ↑ Dees, Leslie N. «Kosciusko to be featured on Blues Trail « Local News » starherald.net – Kosciusko, MS». starherald.net. Arkivert frå originalen 29. mai 2012. Henta 30. desember 2011. 
  5. ↑ Dicaire, David (2002). More Blues Singers: Biographies of 50 Artists from the Later 20th Century. McFarland. s. 67. ISBN 0-7864-1035-3. «The seminal Stand Back! Here Comes Charlie Musselwhite's Southside Blues Band was a thrilling album and successfully ushered him into the blues fold.» 
  6. ↑ https://www.discogs.com/Charlie-Musselwhite-Louisiana-Fog/release/3359857
  7. ↑ «No Mercy In This Land». Nomercyinthisland.com. Arkivert frå originalen 10. mars 2018. Henta 9. mars 2018. 

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Charlie_Musselwhite&oldid=3385372»