Sjå kjelda til Eilat

{{geoboks|kommune|land=Israel
|namn=Eilat
|symbol=Coat of arms of Eilat.svg
|bilete=Eilat ST 05.jpg
|bilettekst=Eilat, hamna og dei kringliggande fjella. 
|andre namn=אֵילַת
|andre namn1=ايلات
|grunnlagd=1951
|grunnlagd1type = Bystatus | grunnlagd1=1959
|distrikttype = [[Distrikt i Israel|Distrikt]] | distrikt = [[Det sørlege distriktet i Israel|Det sørlege distriktet]]
|folketal=47719
|folketal merknad=<ref name="cbs-loc">{{cite web|title=Locality File|år=2012|url=http://www.cbs.gov.il/ishuvim/ishuv2012/bycode.xls|publisher=[[Israelsk statistisk sentralbyrå]]|format=XLS|accessdate=9. oktober 2014}}</ref>
|folketal_i_år=2012
|folketettleik = auto | areal =84.79
|borgarmeister=[[Meir Yitzhak Halevi]]
|kartposisjon = Israel | kart = {{posisjonskart|Israel}} 
|lat_d=29|lat_m=33 | lat_NS = N
|long_d=34|long_m=57 | long_EW = E
 }}

'''Eilat''' ([[hebraisk skrift]]: אֵילַת; [[arabisk]] إيلات) er den sørlegaste byen i [[Israel]]. Han ligg i [[Det sørlege distriktet i Israel|Det sørlege distriktet]], har ei travel [[hamna i Eilat|hamn]] og er ein populær [[feriestad]] heilt nord i [[Raudehavet]] ved [[Akababukta]].

Det bur kring 47&nbsp;700 innbyggjarar i Eilat,<ref name="cbs-loc" /> som ligg heilt sør i [[Negev]]ørkenen, ved sørenden av [[Arabah|Arava]], like ved den [[egypt]]iske landsbyen [[Taba i Egypt|Taba]] i sør, den [[jordan]]ske hamnebyen [[Akaba]] i aust, og [[Haql|med utsyn]] mot [[Saudi-Arabia]] i søraust, på andre sida av bukta. 

Det tørre [[ørken]]klimaet i Eilat, og den låge luftfukta, vert moderert ved plasseringa nær den varme sjøen. Temperaturane går ofte over 40&nbsp;°C om sommaren, og 21&nbsp;°C o mvinteren, medan vasstemperaturen varierer mellom 20 og 26 ºC. Eilat har i snitt 360 soldagar i året.<ref>''Discovering the World of Bibelen'', LaMar C. Berrett, (Cedar Fort 1996), s. 204</ref>

Strendene i byen, koralrevet, nattelivet og ørkenlandskapet, gjer Eilat til ein populær feriestad med turistar frå både Israel og utlandet. 

==Geografi==
[[Fil:Aerial photographs of Eilat IMG 2057.JPG|mini|venstre|Flyfoto av Eilat]]
[[Fil:Solomon's Pillars Timna Park.jpg|mini|venstre|[[Amram]]søylene]]
Geologien og landskapet er variert med vulkanske og [[metamorfe bergartar]], sandstein og kalkstein. Dei høgaste fjell i området stig til 892 meter over havet, og her finst vide dalar som Arava, og kysten ved Akababukta. Årsmiddelnedbøren er på skarve 28 mm og sommartemperaturane er 40 ºC og høgare. Her finst lite vatn og vegetasjon. Hovudelementa som har påverka historia i regionen er koparressursane og andre mineral, dei eldgamle internasjonale vegane som kryssa området, og den geopolitiske og strategiske plasseringa.<ref>Avner, U. 2008. Eilat Region. I: A. Stern (red.). The New Encyclopedia of Archaeological Excavation i [[Holy Land]], Volume 5 (Supplementary). Jerusalem. 1704–1711.</ref>

==Historie==
===Antikken===
Den første busetnaden låg truleg heilt nord i Eilatbukta.<ref>Dr. Muhammed Abdul Nayeem, (1990). Prehistory and Protohistory of the [[arabisk Peninsula]]. Hyderabad. ISBN.</ref> [[Arkeologi|Arkeologiske utgravingar]] har avdekt imponerande førhistoriske graver, daterte til [[6000-talet fvt.]] heilt vest i Eilat, medan nærliggande koparverk og gruverdrift i [[Timnadalenparken|Timnadalen]] er dei eldste på jorda. [[Det gamle Egypt|Egyptisk]] dokument nemner dei omfattande og lukrative gruvene og handelen med Egypt på tvers av Raudehavet så tidleg som i [[Det fjerde dynastiet i Egypt]]. Eilat er nemnt i antikken som ein viktig handelspartnar med Elim, [[Thebes i Egypt|Thebes]] si hamn ved Raudehavet Port, så tidleg som [[Det tolvte dynastiet i Egypt]].<ref>Michael Rice(1990). Egypt's Making. Routledge. ISBN 0-415-06454-6.</ref> Handel mellom Elim og Eilat førte [[røykjelse]] og [[myrra]] frå [[Etiopia]] og [[Punt]], [[bitumen]] og [[natron]], frå [[Daudehavet]]; finvevd [[lin]] frå [[Byblos]]; og koparamulettar frå [[Timnadalen|Timna]]; alt dette er nemnt i [[Førarboka for Det erytheriske havet]]. I antikken grensa Eilat til statane [[Edom]], [[Midian]] og stammeteorritoriet til [[Rephidim]], dei innfødde innbyggjarar på [[Sinaihalvøya]].

===Israelittiske tid===
Eilat er først nemnd i [[Det gamle testamentet]] i [[Andre mosebok]]. Dei første seks kapitla i Andre mosebok er i Egypt. Den sjuande er [[kryssinga av Raudehavet]] og kapittel 9-13 er i og rundt Eilat, etter utvandringa frå Egypt og kryssinga av Raudehavet. Kapittel 12 refererer til mange leirstader i og rundt Timna nær Eilat.{{treng kjelde}} Då [[David|kong David]] erobra [[Edom]],<ref name="gideon">{{cite web|url=http://www.gideon.022.co.il|title=ישראל המקדשית|publisher=Gideon.022.co.il|date=|accessdate=30. mars 2015}}</ref> som fram til då hadde delt grensa med Midian, tok han over Eilat, grensebyen som var delt mellom dei to statane. Den kommersielle hamnebyen og den koparbaserte industrien var under egyptisk kontroll fram til hamna vart ombygd av [[Salomo]] på ein stad kalla [[Ezion-Geber]] (I Kongebok 9:26). I [[Kongebøkene|2 Kongebok]] 14:21–22 «Heile folket i [[Juda]] tok [[Asarja]], som då var seksten år gammal, til konge etter [[Amasja]], far hans. Det var han som vann byen Eilat tilbake til Juda og bygde byen om til ei borg, etter at kongen hadde gått til kvile hos fedrane sine» Og igjen i 2. Kong 16:6: «Det var den gongen aramearkongen [[Resin]] vann Eilat tilbake til [[Aram]] og dreiv judearane ut av byen. Så kom det [[edomittar]] og busette seg i Eilat, og dei bur der den dag i dag.»
[[Fil:North Beach Eilat.jpg|mini|Nordstranda i Eilat.]]

===Romersk og muslimsk periode===
I romartida vart det bygd ein veg frå området til den [[nabatearane|nabateiske]] byen [[Petra i Jordan|Petra]] (i dagens [[Jordan]]). Ruinane av ein stor [[kopar]][[smelteomn]] og handelssamfunn som blmøde under [[omajadane]] (700–900 evt.) er òg funne i det som i dag er industriområdet i Eilat, nær [[kibbutz]]en [[Eilot]].

I dokumenta til muslimske vitskapsmenn i mellomalderen, som [[Al-Waqidi]], vert det sagt at [[Muhammed]] gjorde ein avtale med folket i Eilat (Ayla), jødar og kristne. I avtalen tilbaud Muhammed vern til jødane og dei kristne, og dei fekk behalde sjølvstyre i byen, i byte mot ein årleg skatt.<ref>Moshe Gil. «A Palestinsk historie, 634–1099». Cambridge University Press, 1997, s.29–31</ref>
Ei anna kjelde til Eliat i islamske tekstar trur ein finst i [[Koranen]], sura 7:163–169. I desse står ei soge om «ein by ved sjøen» der jødiske innbyggjarar vart testa av Gud for å sjekke om dei verkeleg heldt sabbaten. Ein gong gjorde dei ikkje det, og dei vart omgjorte til aper.<ref>The Koranen, sura 7:163–167. http://quran.com/7/163-169</ref> 
''Darb el [[Hajj]]'' eller «Pilegrimsvegen, frå Afrika gjennom [[Egypt]] til [[Mekka]], passerte ut frå Sinai frå vest i ''Umm Al-Rashrash'', det moderne arabiske namnet på Eilat, før dei gjekk langs sjøen og fortsette sørover til Arabia. Ein britisk politistasjon vart oppretta i dette området i 1906.<ref>{{cite journal|author=Gabriel Warburg|title=The Sinaihalvøya borders 1906–1947|journal=Journal of Contemporary Historie|volume=14|år=1979|pages=677–692|doi=10.1177/002200947901400406}}</ref>

Ein islamsk landsby på 250–400 innbyggjarar, blømde i nordenden av det moderne Eilat på 600- og 700-talet.<ref>{{cite journal | author = Yehudah Rapuano | title = An Early Islamic Settlement and a Possible Open-Air Mosque at Eilat | journal = 'Atiqot | year = 2013 | volume = 75 | pages = 129–165}}</ref>

===Etter opprettinga av staten Israel===
Dette området var tiltenkt den jødiske staten i [[delingsplanen til Dei sameinte nasjonane for Palestina]]. Den arabiske landsbyen ''Umm Al-Rashrash'' vart teken uten kampar den 10. mars 1949, som ein del av [[operasjon Uvda]].

Timna kopargruver<ref>{{cite web|url=http://www.timna.co.il/|title=Timna Copper Mines homepage|access-date=2015-09-06|archive-date=2015-10-22|archive-url=https://web.archive.org/web/20151022062143/http://timna.co.il/|url-status=yes}}</ref> nær [[Timnadalen]] vart opna, det vart bygd ei hamn, og [[Trans-Israel-røyrleidninga|Eilat Ashkelon-røyrleidninga]] vart lagt, samstundes som turistane byrja å kome til byen. Bygginga av byen og hamna i Eilat byrja kort tid etter slutten av krigen. Hamna vart viktig i utviklinga av landet. Etter [[den arabisk-israelske krigen i 1948]] var mange arabiske land fiendtleg innstilt til Israel, og blokkerte alle landruter. Israel kunne berre handle med resten av verda via luft eller til sjøs. I tillegg nekta Egypt passasje gjennom [[Suezkanalen]] for israelsk-registrerte skip eller skip som bar last til eller frå israelske hamner. Dette gjorde EIlat og hamna der særs viktig for israelsk kommunikasjon og handel med Afrika og Asia, og for oljeimport. Utan ei hamn ved Raudehavet hadde ikkje Israel kunne ha utvikla dei diplomatiske, kulturelle og handelsbaserte banda til land utanfor [[Middelhavet]] og Europa. Dette skjedde i 1956 og igjen i 1967, då Egypt lukka [[Tiransunda]] for israelsk skipsfart med ein effektiv blokade av hamna i Eilat. I 1956 førte dette til at Israel i lag med Storbritannia og Frankrike gjekk til krig mot Egypt og skapte [[Suezkrisa]]. I 1967 passerte 90 % av israelsk olje gjennom Tiransunda.<ref name="ShlaimLouis2012p224">{{cite book|author1=Avi Shlaim|author2=William Roger Louis|title=The 1967 Arab-Israeli War: Origins and Consequences|url=http://books.google.com/books?id=8YhNPNeBh8IC&pg=PA27|date=13. februar 2012|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-1-107-00236-4| quote="90% of israelske oil was imported through the Straits of Tiran"|pages=224}}</ref> Oljetankarar som skulle gjennom sunda var forseinka.<ref name="ShlaimLouis2012p27">{{cite book|author1=Avi Shlaim|author2=William Roger Louis|title=The 1967 Arab-Israeli War: Origins and Consequences|url=http://books.google.com/books?id=8YhNPNeBh8IC&pg=PA27|date=13. februar 2012|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-1-107-00236-4| pages=27}}</ref><ref>{{cite web|title=Daily brief to the U.S president on 27 May 1967|url=http://www2.gwu.edu/~nsarchiv/pdbnews/blanton11.pdf|date=27. mai 1967|quote="diverted as was a sister ship yesterday|access-date=2015-09-06|archive-date=2014-06-17|archive-url=https://web.archive.org/web/20140617075433/http://www2.gwu.edu/~nsarchiv/pdbnews/blanton11.pdf|url-status=yes}}</ref> At sunda vart lukka vart av Israel omtalt som nok ei krigsårsak som førte til utbrotet av [[seksdagarskrigen]]. Etter det vart signert [[fredsavtale|fredsavtalar]] med [[den egyptisk-israelske fredsavtalen i 1979|Egypt i 1979]] og [[den israelsk-jordanske fredsavtalen|Jordan i 1994]], har grensene til Eilat endeleg vore opne til naboane sine. 

I juli 2012 signerte Israel ein avtale med Kina om i lag å byggje ein [[høgsnøggleiksjernbane]] til Eilat. Denne vil knyte Eilat til [[Beer Sheva]] og [[Tel Aviv]], og gå gjennom [[Aravadalen]] og Nahal Zin.<ref>{{cite web|url=http://www.globes.co.il/serveen/globes/docview.asp?did=1000762276&fid=1725 |title=Israel, Kina agree to build Eilat railway |publisher=Globes |date=2012-07-03 |accessdate=6. september 2015}}</ref>

==Klima==
{{Klimadiagram
| Eilat
|9 |20 |4
|10 |22 |6
|13 |26 |5
|17 |29 |3
|19 |34 |1
|23 |37 |0
|25 |38 |0
|25 |38 |0
|23 |35 |0
|20 |32 |1
|15 |27 |3
|11 |22 |6
|float  = right
|clear  = none
|kjelde = ''Weather2Travel''<ref name="Weather2Travel"/>
}}

Eilat har eit [[varmt ørkenklima]] (BWh<ref>{{cite web
|url=http://en.climate-data.org/location/424/ |title=Climate: Eilat - Climate graph, Temperatur graph, Climate table |publisher=Climate-Data.org |accessdate=5. november 2013}}</ref> med varme, tørre somrar og varme, regnfattige vintrar i [[Köppen si klimaklassifisering]]). Om vinteren ligg temperaturen normal frå 11 til 23 ºC, om sommaren normalt mellom 26 til 40 ºC, Det ligg eit relativt lite [[korallrev]] nær Eilat, som for 50 år sidan var mykje større. Korallane har døydd på grunn av vassforureining. 

<div style="width:70%">
{{vêrboks
|stad = Eilat
|metric first = yes
|single line = yes
|Jan varmerekord C = 30.2
|Feb varmerekord C = 31.6
|Mar varmerekord C = 36.2
|Apr varmerekord C = 40.6
|Mai varmerekord C = 44.8
|Jun varmerekord C = 45.6
|Jul varmerekord C = 47.4
|Aug varmerekord C = 47.4
|Sep varmerekord C = 45
|Okt varmerekord C = 41.5
|Nov varmerekord C = 36.4
|Des varmerekord C = 31.4
|år varmerekord C = 47.4
|Jan maks C = 20.8
|Feb maks C = 22.1
|Mar maks C = 25.5
|Apr maks C = 31.1
|Mai maks C = 35.4
|Jun maks C = 38.7
|Jul maks C = 40.9
|Aug maks C = 40.8
|Sep maks C = 37.3
|Okt maks C = 33
|Nov maks C = 27.2
|Des maks C = 22.3
|år maks C = 31.3

|Jan normal C=15
|Feb normal C=17
|Mar normal C=20
|Apr normal C=24
|Mai normal C=28
|Jun normal C=31
|Jul normal C=32
|Aug normal C=32
|Sep normal C=30
|Okt normal C=27
|Nov normal C=21
|Des normal C=16
|år normal C=25

|Jan min C= 9.6
|Feb min C= 10.6
|Mar min C= 13.6
|Apr min C= 17.8
|Mai min C= 21.5
|Jun min C= 24.2
|Jul min C= 25.9
|Aug min C= 26.2
|Sep min C= 24.5
|Okt min C= 21
|Nov min C= 15.5
|Des min C= 11.2
|år min C= 18.5

|Jan kulderekord C= 2.2
|Feb kulderekord C= 0.9
|Mar kulderekord C= 6.4
|Apr kulderekord C= 8.4
|Mai kulderekord C= 14.6
|Jun kulderekord C= 19.1
|Jul kulderekord C= 20
|Aug kulderekord C= 20.4
|Sep kulderekord C= 19.2
|Okt kulderekord C= 13.7
|Nov kulderekord C= 7
|Des kulderekord C= 2.5
|år kulderekord C= 0.9

|Jan nedbør mm = 3.5
|Feb nedbør mm = 5.8
|Mar nedbør mm = 3.7
|Apr nedbør mm = 1.7
|Mai nedbør mm = 1
|Jun nedbør mm = 0
|Jul nedbør mm = 0
|Aug nedbør mm = 0
|Sep nedbør mm = 0
|Okt nedbør mm = 3.5
|Nov nedbør mm = 3.5
|Des nedbør mm = 6
|år nedbør mm = 28.7

|Jan nedbørdagar = 2.1
|Feb nedbørdagar = 1.8
|Mar nedbørdagar = 1.6
|Apr nedbørdagar = 0.9
|Mai nedbørdagar = 0.7
|Jun nedbørdagar = 0
|Jul nedbørdagar = 0
|Aug nedbørdagar = 0
|Sep nedbørdagar = 0.1
|Okt nedbørdagar = 0.7
|Nov nedbørdagar = 0.8
|Des nedbørdagar = 1.9
|år nedbørdagar = 10.6

|Jan fukt= 32
|Feb fukt= 28
|Mar fukt= 25
|Apr fukt= 19
|Mai fukt= 16
|Jun fukt= 15
|Jul fukt= 17
|Aug fukt= 18
|Sep fukt= 23
|Okt fukt= 27
|Nov fukt= 29
|Des fukt= 33

|Jan sol = 229.4
|Feb sol = 237.3
|Mar sol = 251.1
|Apr sol = 273
|Mai sol = 319.3
|Jun sol = 324
|Jul sol = 347.2
|Aug sol = 347.2
|Sep sol = 291
|Okt sol = 282.1
|Nov sol = 246
|Des sol = 217

|kjelde 1 = Israelsk meteorologiske institutt<ref>{{cite web
|url=http://ims.gov.il/IMS/CLIMATE/LongTermInfo|title=Averages and Records for Eilat (Precipitation, Temperatur and Records [Excluding February, juli og august] written i page)|publisher=Israelsk meteorologiske institutt}}</ref><ref>{{cite web
|url=http://ims.gov.il/IMS/CLIMATE/TopClimetIsrael|title=Records Data for Israel|publisher=[[Israelsk meteorologiske institutt]]}}</ref>
|date=August 2010

|kjelde 2 = ''Climatemps.com'' for mean temperaturs<ref>{{cite web
|url=http://www.eilat.climatemps.com/|title=Eilat Weather Averages |publisher=Climatemps.com |accessdate=6. september 2015}}</ref>

}}
</div>

{|class="wikitable"
|+Eilat normal sjøtemperatur<ref name="Weather2Travel">{{cite web
|url=http://www.weather2travel.com/climate-guides/israel/eilat.php |title=Eilat Climate and Weather Averages, Israel |publisher=Weather2Travel |accessdate=5. september 2015 }}</ref>
|-
!Jan
!Feb
!Mar
!Apr
!Mai
!Jun
!Jul
!Aug
!Sep
!Okt
!Nov
!Des
|-
|22&nbsp;°C
|21&nbsp;°C
|21&nbsp;°C
|23&nbsp;°C
|25&nbsp;°C
|26&nbsp;°C
|28&nbsp;°C
|28&nbsp;°C
|28&nbsp;°C
|27&nbsp;°C
|25&nbsp;°C
|23&nbsp;°C
|}


==Turisme==
[[Fil:Eilat Promenande.JPG|mini|venstre|Eilat-promenaden]]
Eilat er ein populær turiststad med mange forskjellige høve for losji, frå ungdomsherberge til luksushotell. I nyare år har Eliat vore eit mål for militante grupper frå Egypt og Gaza, noko som har redusert talet på turistar til området. Av turistattraksjonar finn ein fuglekikking, kamelturnar, korallstranda, [[Coral World Underwater Observatory]], Delfinrevet, fallskjermhopping, Hai-Bar Yotvata naturreservat, [[Kings City]], ein bibelske temapark, marina med 250 lystbåtar og [[Timnadalenparken]] med dei eldste kopargruvene i verda og gamle egyptiske tempel

Særleg dykketurisme er særleg populært i Eilat. Byen ligg ved [[Akababukta]] som er ein av dei mest populære dykkedestinasjonane i verda.<ref>Artificial Reefs and Dive Turisme in Eilat, Israel Dan Wilhelmsson, Marcus C. Öhman, Henrik Ståhl and Yechiam Shlesinger Ambio, Vol. 27, No. 8, Building Capacity for Coastal Management (Dec., 1998), s. 764–766 Published by: Allen Press on behalf of Det kongelege svenske vitskapsakademiet [http://www.jstor.org/stable/4314831]</ref>  

===Venskapsbyar===
Eilat er venskapsby med: 

{|class="wikitable"
|- valign="top"
|
*{{flaggikon|FRA}} '''[[Antibes]]''' i Frankrike<ref name="masham">{{cite web |url=http://www.masham.org.il/engelsk/SisterCities/Pages/default.aspx/ |title=Sister Cities |accessdate=13. oktober 2014 |publisher=Union of Local Authorities i Israel (ULAI) }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref>
*{{flaggikon|FRA}} '''[[Juan-les-Pins]]''' i Frankrike
*{{flaggikon|CHI}} '''[[Arica i Chile|Arica]]''' i Chile<ref name="masham"/><ref>{{cite web |url=http://mashav.mfa.gov.il/mfm/web/main/document.asp?SubjectID=43850&MissionID=16210&LanguageID=0&StatusID=0&DocumentID=-1 |title=What we do: Humanitarian Aid |publisher=Israel MFA |accessdate=6. september 2015 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100531020220/http://mashav.mfa.gov.il/mfm/web/main/document.asp?SubjectID=43850&MissionID=16210&LanguageID=0&StatusID=0&DocumentID=-1 |archivedate=2010-05-31 |url-status=no }}</ref>
*{{flaggikon|RSA}} '''[[Durban]]''' i Sør-Afrika<ref name="masham"/><ref>{{cite web |url=http://www.fad.co.za/Diary/diary007/diary007.asp |title=Facts about Durban |accessdate=6. september 2015 |date=7. september 2003}}</ref>
||
*{{flaggikon|ESP}} '''[[Benidorm]]''' i Spania
*{{flaggikon|BUL}} '''[[Smolyan]]''' i Bulgaria<ref name="masham"/><ref>{{cite web |url=http://www.smolyan.com/index_en.aspx?v=1 |title=Municipal Smolyan |accessdate=6. september 2015}}</ref>
*{{flaggikon|GER}} '''[[Kamen]]''' i Tyskland<ref>{{cite web |url=http://berlin.mfa.gov.il/mfm/web/main/document.asp?SubjectID=9030&MissionID=88&LanguageID=190&StatusID=0&DocumentID=-1 |title= Weiterführende Informationen: Städtepartnerschaften |accessdate=6. september 2015 |publisher=Israel MFA}}</ref>
*{{flaggikon|GRE}} '''[[Serres]]''' i Hellas
||
*{{flaggikon|NED}} '''[[Kampen i Overijssel|Kampen]]''' i Nederland<ref name="masham"/>
*{{flaggikon|CAN}} '''[[Toronto]]''' i Canada
*{{flaggikon|USA}} '''[[Los Angeles]]''' i USA<ref name="masham"/><ref>{{cite web |url=http://sistercities.lacity.org/html/16.htm |title=Eilat i Israel – Sister Cities of Los Angeles |accessdate=6. september 2015 |archive-date=2011-10-27 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111027030419/http://sistercities.lacity.org/html/16.htm |url-status=yes }}</ref>
*{{flaggikon|ARG}} '''[[Ushuaia]]''' i Argentina
||
*{{flaggikon|SVK}} '''[[Piešťany]]''' i Slovakia<ref>
{{cite web |url=http://www.piestany.sk/index.php?id=127&L=1&tx_ttnews%5Bpointer%5D=3&tx_ttnews%5Btt_news%5D=2505&tx_ttnews%5BbackPid%5D=126&cHash=9f6bcbec6e |title= The anniversary of our sister city i Eilat |accessdate=6. september 2015}}</ref>
*{{flaggikon|HUN}} '''[[Sopron]]''' i Ungarn<ref>{{cite web |url=http://www.eilat-today.com/index.php/culture-arts-mainmenu-77/337-sopron-hungary-one-of-the-twin-cities-of-eilat |title=Sopron i Ungarn i One Of Eilat_s Twin Cities |accessdate=13. oktober 2014 |publisher=Eilat Today |archive-date=2012-09-14 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120914233916/http://www.eilat-today.com/index.php/culture-arts-mainmenu-77/337-sopron-hungary-one-of-the-twin-cities-of-eilat |url-status=yes }}</ref>
*{{flaggikon|UKR}} '''[[Jalta]]''' i Ukraina
*{{flaggikon|PRC}} '''[[Yinchuan]]''' i Kina
|}

==Kjelder==
<div class="references-small">
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Eilat|Eilat]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 6. september 2015.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
</div>
{{fotnoteliste}}

==Bakgrunnsstoff==
* [http://www.redseaeilat.com/ Offisiell turistside]
* [http://www.eilat.muni.il/ Offisiell nettstad] {{språkikon|he}}
* [http://www.pbase.com/rdavid/eilat Bilete av Eilat]

{{Det sørlege distriktet i Israel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Eilat| ]]
[[Kategori:Kurstader i Israel]]
[[Kategori:Hamnebyar ved Raudehavet]]
[[Kategori:Hamnebyar i Israel]]
[[Kategori:Byar i Det sørlege distriktet i Israel]]
[[Kategori:Byar i Israel]]
[[Kategori:Byar i Riftdalen]]
[[Kategori:Kystbusetnader i Israel]]
[[Kategori:Stader i Bibelen]]