Etterretningstenesta

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hopp til navigering Hopp til søk
Våpenskjoldet viser Hugin og Munin

Etterretningstenesta (tidlegare Forsvarets etterretningsteneste) i Noreg har det koordinerande og rådgjevande ansvaret for all etterretningsverksemd i Forsvaret, og sjefen for etterretningstjenesta er direkte underlagt Forsvarssjefen. Etterretningstenesta innhentar, omarbeider og analyserer informasjon som gjeld norske interesser, sett i høve til framande statar, organisasjonar og individ. Målet med verksemda er å bidra til å gje norske styresmakter eit solid beslutningsgrunnlag i saker som gjeld utanriks-, sikkerheits- og forsvarspolitikk. Spesiell lov om denne tenesta kom ut på 1990-talet, som mellom anna legg ned forbod mot registrering og overvaking av norske statsborgarar.[1]Ulike tolkningar av denne lova i 2018 fører truleg til justeringar og presisering for framtida.[2] Tenesta hadde i 2005 eit budsjett på 691,8 millionar kroner. Stortinget hadde vedteke eit budsjett på 724 millionar kroner for 2006. Årsbudsjettet var i 2010 på 930 millionar kroner og då vart det opplyst at tenesta hadde 829 stilingar. I eit intervju med sjefen dette året, kunne han fortelje at norske spionar var aktive i Afghanistan, Tsjad, Somalia, Sudan, Kosovo, Egypt, Bosnia, Kongo og i Midtausten.[3] Stortinget har tilsyn med etterretningstenesta gjennom EOS-utvalet.

Avdelingar og stasjonar knytte til Etterretningstenesta[endre | endre wikiteksten]

Etterretningstenesta har stasjonar på desse stadane i Noreg:[4]

  • Forsvarets stasjon VardøVårberget i Vardø. Stasjonen har som hovudoppgåve å drive Globus-radarane som kartlegg rørsler i luftrommet over Barentshavet og norske interesseområde i nord. Radarene samlar òg inn informasjon om aktivitet i verdensrommet, og har vore aktive sidan 1950-talet.


Andre einingar[endre | endre wikiteksten]


Historie[endre | endre wikiteksten]

Forsvarets overkommando vart etablert i London den 6. februar 1942 av den norske eksilregjeringa. Forsvarets etterretningsteneste var den gang ein del av Forsvarets overkommando, som omfatta både etterretnings- og sikkerhetstjenesta, og hadde namnet Forsvarets Overkommandos 2. avdeling. Gjennom organisasjonen XU vart det i løpet av krigen etablert eit nettverk på meir enn 200 agentar, og i tillegg eit kontaktnett på meir enn 1800 informantar.[11]

Etterretningstenesta si oppgåve var å innhenta informasjon om stoda i det okkuperte Noreg, medan sikkerhetstjenesta kontrollerte alle dei som aktivt ville vere med i motstandskampen ute og heime. Ei grundigare historisk skildring av Forsvarets etterretningstjeneste i perioden frå 1945 til 1970 finst hjå professor Olav Riste og direktør for Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus festning.[12]

Etter krigen vart organisasjonen flytta heim til Noreg, der arbeidet heldt fram. Etterretningstenesta tilpassa seg det nye trusselbilete mot Noreg og seinare NATO. Etter flyttingea, fekk sikkerhetstenesta nye oppgåver. Trusselbiletet var det same under heile den kalde krigen. I 1965 vart E- og S-staben delt, og dei fekk kvart sitt stabsledd - framleis under Forsvarets overkommando - med Forsvarssjefen som øvste sjef.

I 1968 gjennomførte Sovjetunionen ei omfattande beredskapsøving med ei ekstra fase 2 i form av ein maktdemonstrasjon ved gransa mot Noreg. Hendinga vart mykje omtala den gangen, og førte til auka innsats for å vere i stand til å varsla slike hendingar på førehand.[13]

Heile tida heldt Forsvarets etterretningsteneste ein låg medieprofil. Innafor dei lukka miljøa i dei løynlege tenester var dette ein normal situasjon. Ulike hendingar førte sume tider E-tjenesten fram i lyset, men den var prega av teieplikt og noko mystikk. Gradvis vart det mindre løyndom rundt desse tenestene, mellom anna på grunn av arbeidet til dei offentlige utvalga som granska dei på 1990-tallet. Stortingets granskingsutvalg for de løynlege tenester, Lund-kommisjonen, leda av høgesterettsdomar Ketil Lund, gav E-tjenesta gode skussmål i sin rapport i 1996.

Forsvarsminister Jørgen Kosmo tok initiativet til nye lovar for etterretningstjenesta og sikkerhetstjenesta med lovforslag i april 1997, og vedtteke i 1998.[14]

Forsvarets etterretningstjeneste har både vore en stab under Forsvarets overkommando og ei eiga teneste. Den 1. august 2003 bytta Forsvarets etterretningstjeneste namn til Etterretningstenesta (ETJ), i samband med ny leiarstuktur i Forsvaret. Namnet samsvarar med det som er brukt i Lov og Instruks om Etterretningstjenesten. Samstundes med namneendringa fekk E-tenesta sitt eige våpenskjold.

I 2018 kom det fram at Etteretningstenesta hadde samarbeidd med amerikanske NSA om å overvaka russiske datanettverk i såkalla Computer Network Operations (CNO).[15][16]

Frode Berg-saka og andre[17][18] saker tyder på at det òg finns avdeling for HUMINT innan ETJ.

Verksemder eller einingar som historisk har vore knytte til Etterretningstenesta[endre | endre wikiteksten]

Etterretningssjefar etter krigen[endre | endre wikiteksten]

Produkt frå Etterretningstenesta[endre | endre wikiteksten]

  • For 2017 kom den første vurderinga av aktuelle tryggingsutfordringar på nynorsk i form av Fokus 2017.[19][20]
  • Fokus 2018 kom ut 1. mars 2018.[21], og 5. mars vart denne fulgt opp med foredraget: "Etterretningstenesta si årlege situasjonsvurdering"[22]


Referansar[endre | endre wikiteksten]

  1. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-03-20-11
  2. https://www.nrk.no/norge/_-umulig-a-filtrere-vekk-informasjon-om-nordmenn-1.13966085
  3. NTB (22. juni 2010). «Norge bruker mer penger på spionasje». Dagbladet. 
  4. «Etterretningstjenesten». Henta 22. februar 2018. 
  5. «Flytter deler av E-tjenesten fra russergrensa». NRK. 1. mars 2017. 
  6. «– Er det farlig å bo her? Det er forbanna tull». NRK. 30. juni 2017. 
  7. https://www.nrk.no/finnmark/na-er-det-nye-spionskipet-klart-for-barentshavet-1.12818175
  8. https://www.nrk.no/norge/her-er-norges-nye-_spionskip_-1.11607223
  9. https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/4265G/norske-marjata-er-verdens-mest-avanserte-klar-for-spionoppdrag-i-barentshavet
  10. «Denne «bondegården» drives av E-tjenesten». Henta 11. juni 2018. «E-veteranen Einar Hanssen hevdet at lytteposten ble overtatt og fjernstyrt av tysk etterretning (BND), som lyttet til russiske militære stasjoner» 
  11. Etterretningstjenesten (2013). Fokus 2013: Etterretningstjenestens vurdering Arkivert 26. september 2013 på Wayback Machine., s. 3.
  12. Arnfinn Moland, Strengt hemmelig (ISBN 82-00-12769-9)
  13. Arnfinn Moland, Strengt hemmelig (ISBN 82-00-12769-9) side 315
  14. Ot.prp. nr. 50 (1996-97) Om lov om Etterretningstjenesten. Stortinget rakk ikke behandle forslaget i vårsesjonen, og lovforslaget ble fremmet på ny høsten 1998.
  15. Bård Wormdal (22. mars 2018). «Norge og USA hacker russiske datanettverk». NRK Finnmark. 
  16. Bård Wormdal. «Advarsel etter hacking mot Russland: – Vil forverre et fra før dårlig forhold til Norge». NRK Finnmark. 
  17. https://www.nrk.no/finnmark/mener-e-tjenesten-verver-folk-i-naeringslivet-som-informanter-1.14021751
  18. https://www.nrk.no/finnmark/sivile-i-kirkenes_-de-hemmelige-tjenestene-forsoker-a-verve-oss-1.14023503
  19. https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/Fokus2017.pdf
  20. https://forsvaret.no/fakta/undersokelser-og-rapporter/fokus2017/rapport
  21. https://forsvaret.no/fokus
  22. https://www.oslomilsamfund.no/foredrag-etterretningstjenestens-arlige-situasjonsvurdering-3/


Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Broom icon.svg Denne artikkelen kan ha godt av ei opprydding for å nå ein høgare standard og/eller for å verta i tråd med standardoppsettet. Sjå korleis du redigerer ei side og stilmanualen for hjelp.