Etterretningstenesta

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
Våpenskjoldet viser Hugin og Munin

Etterretningstenesta (tidlegare Forsvarets etterretningsteneste) i Noreg har det koordinerande og rådgjevande ansvaret for all etterretningsverksemd i Forsvaret. Etterretningstenesta innhentar, omarbeider og analyserar informasjon som gjeld norske interesser, sett i høve til framande statar, organisasjonar og individ. Målet med verksemda er å bidra til å gje norske styresmakter eit solid beslutningsgrunnlag i saker som gjeld utanriks-, sikkerheits- og forsvarspolitikk. Sjefen for Etterretningstjenesten er direkte underlagt Forsvarssjefen.

Tenesta hadde i 2005 eit budsjett på 691,8 millionar kroner. Stortinget har vedteke eit budsjett på 724 millionar kroner for 2006. Stortinget har tilsyn med etterretningstenesta gjennom EOS-utvalet.

Produkt frå Etterretningstenesta[endre | endre wikiteksten]

For 2017 kom den første vurdering av aktuelle tryggingsutfordringar på nynorsk i form av "Fokus 2017"[1]


Avdelingar og stasjonar knytta til Etterretningstenesta[endre | endre wikiteksten]

Etterretningstenesta har stasjonar på desse stadane i Noreg:[2]

  • Forsvarets stasjon VardøVårberget, Vardø. Stasjonens fremste oppgåve er å operere Globus radarane som kartlegg bevegelser i luftrommet over Barentshavet og Noregs interesseområder i nord. Radarene samlar òg inn informasjon om aktivitet i verdensrommet, og har vore aktiv sidan 1950-talet.

Andre einingar[endre | endre wikiteksten]

  • Forsvarets etterretningshøgskule (FEH) er underlagt sjefen for Etterretningstjenesta og er lokalisert ved Lutvann i Austmarka i Oslo. Etterretningshøgskulen er ein av Forsvarets akkrediterte høgskular og tilbyr bachelorutdanning innan etterretning.
  • Forsvarets militærgeografiske teneste (FMGT) leverer geografisk informasjon og tenestar primært til norske styrkar i inn- og utland, men kan òg levere til andre statlige departementer og etater, eller utanlandske avdelingar som øver i Noreg.


Historie[endre | endre wikiteksten]

Forsvarets overkommando vart etablert i London den 6. februar 1942 av den norske eksilregjeringa. Forsvarets etterretningsteneste var den gang ein del av Forsvarets overkommando, som omfatta både etterretnings- og sikkerhetstjenesta, og hadde namnet Forsvarets Overkommandos 2. avdeling. Gjennom organisasjonen XU vart det i løpet av krigen etablert eit nettverk på meir enn 200 agentar, og i tillegg eit kontaktnett på meir enn 1800 informantar.[5]

Etterretningstenesta si oppgåve var å innhenta informasjon om forholda i det okkuperte Noreg, medan sikkerhetstjenesta kontrollerte alle dei som aktivt ville vere med i motstandskampen ute og heimme. Ein grundigare historisk skildring av Forsvarets etterretningstjeneste i perioden 1945 til 1970 finns hjå professor Olav Riste og direktør for Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus festning[6].

Etter krigen vart organisasjonen flytta heim til Noreg, der arbeidet fortsatte. Etterretningstenesta tilpassa seg det nye trusselbilete mot Noreg og seinare NATO. Etter flyttingea, fekk sikkerhetstenesta nye oppgåver. Trusselbiletet var det same under heile den kalde krigen. I 1965 vart E- og S-staben delt, og dei var deretter kvart sitt stabsledd - fortsatt under Forsvarets overkommando - med Forsvarssjefen som øverste sjef.

Hele tida heldt Forsvarets etterretningsteneste ein lav medieprofil. Innafor dei lukka miljøa i dei løynlege tenestar var dette ein normal situasjon. Ulike hendingar førde sume tider E-tjenesten fram i lyset, men den var prega av teieplikt og noko mystikk. Gradvis vart det mindre løyndom rundt desse tenestane, mellom anna på grunn av arbeidet til dei offentlige utvalga som granska dei på 1990-tallet. Stortingets granskingsutvalg for de løunlege tenestar, Lund-kommisjonen, leda av høgesterettsdomar Ketil Lund, gav E-tjenesta gode skussmål i sin rapport i 1996.

Forsvarsminister Jørgen Kosmo tok initiativet til nye lovar for etterretningstjenesta og sikkerhetstjenesta med lovforslag i april 1997, og vedtteke i 1998.[7]

Forsvarets etterretningstjeneste har både vore en stab under Forsvarets overkommando og en eigen teneste. Den 1. august 2003 bytta Forsvarets etterretningstjeneste namn til Etterretningstjenesta (ETJ), i samband med ny leiarstuktur i Forsvaret. Namnet samsvarar med det som er brukt i Lov og Instruks om Etterretningstjenesta. Samstundes med namneendringa fekk E-tjenesta sitt eige våpenskjold.

Etterretningstjenesten vil òg i fremtida vere ein del av Forsvaret, og sjefen for E-tjenesta vil framleis rapportere til Forsvarssjefen.

Etterretningssjefar etter krigen[endre | endre wikiteksten]


Referansar[endre | endre wikiteksten]

  1. https://forsvaret.no/fokus
  2. https://forsvaret.no/organisasjon/etterretningstjenesten
  3. https://www.nrk.no/finnmark/flytter-deler-av-e-tjenesten-fra-russergrensa-1.13403677
  4. https://www.nrk.no/finnmark/_-er-det-farlig-a-bo-her_-det-er-forbanna-tull-1.13583116
  5. Etterretningstjenesten (2013). Fokus 2013: Etterretningstjenestens vurdering Arkivert 26. september 2013 på Wayback Machine., s. 3.
  6. Arnfinn Molands bok, Strengt hemmelig (ISBN 82-00-12769-9)
  7. Ot.prp. nr. 50 (1996-97) Om lov om Etterretningstjenesten. Stortinget rakk ikke behandle forslaget i vårsesjonen, og lovforslaget ble fremmet på ny høsten 1998.


Sjå også[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]