Gen-testing

Med gen-testing (gentesting) eller DNA-testing kan man fastslå blodslinjar, og fastslå genetisk diagnose av kor disponert ein er for arvelege sjukdommar.

Gentesting nyttast mellom anna i landbruket, i populasjonsøkologi, og på menneske.

På menneske kan gentesting nyttast for å slå fast biologisk farskap og -morskap til eit barn, eller eit generelt biologisk slektsforhold mellom to menneske. Å undersøke kromosomar og dei individuelle genane deira, er del av testingen.

Gentesting kan gjøres med biokjemiske testar, for å oppdaga moglege genetiske sjukdommar, eller muterande formar av genar som assosierast med auka risiko for å utvikle genetiske sjukdommar.

Testinga identifiserar endringer i kromosomer, genar, og proteinar.

Genetisk diagnostikk

Genetisk diagnostikk er «diagnostikk basert på analyse av arvematerialet der man påviser at et individ har arvet en bestemt genfeil eller en bestemt genvariant som kan være sykdomsfremkallende. En skiller mellom genetisk sykdomsdiagnostikk, der man påviser den genfeilen som har gitt sykdom hos individet, arvebærerdiagnostikk, der man hos et friskt individ påviser en genfeil som vil gi sykdom i neste generasjon, presymptomatisk diagnostikk, der man hos et friskt individ påviser en genfeil som vil gi sykdom senere i livet, og prediktiv diagnostikk [...]», skriv Store Medisinske Leksikon.

Sjå òg

• Biologisk arv og genetisk arv

Kjelder

Fotnotar

Denne artikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.