Indrek Toome

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Indrek Toome

Fødd19. september 1943
Tallinn
Død28. februar 2023 (79 år)
Statsborgar avEstland, Sovjetunionen
PartiSovjetunionens kommunistiske parti (1968; 1990)
Yrkepolitikar, forretningsdrivande, eiendomsutvikler
Utdanna vedTallinns tekniske universitet
VervRegjeringssjef i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikken 16. november 1988–3. april 1990
FøregangarBruno Saul
EtterfylgjarEdgar Savisaar
Alle verv
  • medlem av det estiske Riigikogu (1990–1992) Sjå dette på Wikidata

Indrek Toome (19. september 194328. februar 2023) var ein estisk politikar. Han var blant kommunistleiarane som støtta perestrojkapolitikken og slik bidrog til at kommunistpartiet tolererte den estiske sjølvstenderørsla.[1][2]

Karriere[endre | endre wikiteksten]

Toome utdanna seg til elektroingeniør og steig deretter raskt i gradane i Komsomol og Estlands kommunistiske parti.[1][2]

Toome blei medlem av Det øvste sovjetet i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikken i 1972, og i november 1988 blei han regjeringssjef for sovjetrepublikken. På same tid vedtok Det øvste sovjetet at deitville hevda større estisk sjølvråderett.[1][2][3][4][5] Toome medverka til at sovjetleiaren Mikhail Gorbatsjov erstatta Karl Vaino med den reforminnstilte Vaino Väljas som fyrstesekretær i Estlands kommunistiske parti.[1][2]

I mars 1990 erklærte Det øvste sovjetet byrjinga på ein overgangsperiode til estisk sjølvstende, og Toome overlet makta til ei overgangsregjering leia av Edgar Savisaar.[6][7] Toome fortsette som medlem av Det øvste sovjetet, no Det øvste rådet, fram til dei fyrste frie vala i det uavhengige Estland i 1992.[1]

Toome gjekk så til næringslivet og blei partner i eit eigedomsføretak.[1]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 Miljan, Toivo (2004). «Toome, Indrek». Historical Dictionary of Estonia (på engelsk). Rowman & Littlefield. s. 456. ISBN 978-0-8108-6571-6. 
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 Gubrynowicz, Aleksander (2015). «Toome, Indrek». I Roszkowski, Wojciech og Kofman, Jan. Biographical Dictionary of Central and Eastern Europe in the Twentieth Century (på engelsk). Routledge. s. 1044–1045. ISBN 978-1-317-47593-4. 
  3. Willersrud, Aasmund (17. november 1988). «Estland utfordrer Moskva». Aftenposten: 8. 
  4. Strand, Tron (17. november 1988). «Taler Moskva midt imot». Bergens Tidende: 11. 
  5. Willersrud, Aasmund (28. november 1988). «Knyttneve mot estisk frihetstrang». Aftenposten: 6. 
  6. Sjöström, Sten (16. mars 1990). «Estland neste ut av Sovjetunionen». Dagens Næringsliv: 9. 
  7. Strand, Tron (5. april 1990). «Sint Gorbatsjov truer Estland». Bergens Tidende: 11.