John Tyndall
| John Tyndall | |||
.jpg) | |||
| Fødd | 2. august 1820 Leighlinbridge i County Carlow i Irland | ||
|---|---|---|---|
| Død | 4. desember 1893 (73 år) Haslemere i Surrey i England | ||
| Nasjonalitet | Det sameinte kongeriket Storbritannia og Irland | ||
| Område | Fysikk, kjemi | ||
| Yrke | fysikar, glasiolog, fjellklatrer, oppfinnar, filosof, skribent, universitetslærar | ||
| Institusjonar | Royal Institution | ||
| Alma mater | Universitetet i Marburg | ||
| Doktorgradsrettleiar | Michael Faraday Friedrich Stegmann | ||
| Kjend for | Atmosfæren, fysikkutdanning, Tyndall-effekten, diamagnetisme, infraraud stråling, tyndallisering | ||
| Ektefelle | Louisa Charlotte Tyndall | ||
| Medlem | Royal Academy Kungliga Vetenskapsakademien Royal Society Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Det bayerske vitskapsakademiet | ||
John Tyndall (2. august 1820–4. desember 1893) var ein irsk fysikar.
Han etterfølgde i 1855 Michael Faraday som professor ved the Royal Institution i London. Forelesningane hans her, som han illustrerte med eksperiment, står som nokre av dei beste i sitt slag. Saman med venen sin Thomas Henry Huxley medverka Tyndall sterkt til å spreie kjennskapar om nye ider i naturvitskapane. Arbeidet hans var innan optikk, varmelære, diamagnetisme og termoelektrisitet. I mange år på rad vitja han Sveits for å studere isbrear og bidrog til forklaringa på rørsla deira.
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- «John Tyndall» (15. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 10. november 2013.
