Melanin

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Må ikkje forvekslast med melamin eller melatonin.
Albinisme oppstår når melanocyttane produserer lite eller ingen melanin. Bildet er teke i Papua Ny-Guinea.

Melanin (av gamalgresk μέλας melas, 'svart, mørk') er ei samlenemning for ei rekkje naturlege pigment som finst i nesten alle organismar, med unntak av mellom anna edderkoppdyr. Det blir produsert av spesialiserte grupper med bindevev og anna cellevev kalla melanocyttar.[1] Dette skjer gjennom oksidasjon av aminosyra tyrosin, etterfølgd av polymerisering.

Det finst tre grunnleggande former av melanin: eumelanin, feomelanin og nevromelanin. Eumelanin er vanlegast og finst i to former: brunt eumelanin og svart eumelanin. Feomelanin er ein cysteinhaldig, raud polymer som mellom anna fargelegg raudt hår. Nevromelanin er eit mørkt pigment som finst i hjernen. Oppgåvene til dette melaninet er dårleg forstått.

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Langeland, Tor (13. februar 2009). «Melanin». Store Medisinske Leksikon (Store Norske Leksikon). Henta 1. desember 2014. 
Spire Denne biologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.