Milano
Milano | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
| |||
Plassering | |||
Styresmakter | |||
Land Region Provins |
![]() Lombardia Milano | ||
Grunnlagd | Om lag 600 fvt. | ||
Borgarmeister | Giuliano Pisapia | ||
Geografi | |||
Flatevidd - By |
182 km² | ||
Innbyggjarar[1] - Totalt (2007) - folketettleik - Byområde - Storbyområde |
1 303 437 7159/km² 3 884 481 7 400 000 | ||
Koordinatar | Koordinatar: | ||
Høgd over havet | +120 m | ||
Diverse annan informasjon | |||
Postnummer | 20100, 20121-20162 | ||
Telefon-retningsnummer | 02 | ||
Nettstad: www.comune.milano.it |
Milano (it. Milano [miˈlano], lokal lombardisk dialekt (milanesisk): Milan [miˈlɑ̃ː], som òg vert nytta på fleire andre språk) er ein by i Nord-Italia og hovudstad i både regionen Lombardia og provinsen Milano. Kommunen har 1,3 millionar innbyggjarar, medan det samanhengande byområdet har nesten 3,9 mill. Storbyområdet rundt Milano har 7,4 millionar innbyggjarar, det meste i Italia.
Milano vert rekna som ein av motehovudstadane i verda[2]. VByen er kjend for dei mange motehusa og butikkane (som langs via Montenapoleone) og Galleria Vittorio Emanuele i Piazza Duomo (som ein hevdar er det eldste kjøpesenteret i verda). Byen var vertsby for Verdsutstillinga i 1906 og har søkt om å få vere vertskap i 2015.
Elva Olona renn gjennom Milano.
Historie[endre | endre wikiteksten]
Ein går ut frå at Milano vart grunnlagt av keltarane i Nord-Italia omkring år 600 fvt., og rundt 222 fvt. underlagt romarane, som gav byen namnet Mediolanum. I det fjerde hundreåret etter vår tidsrekning var byen hovudstad i Vest-Romarriket ei kort tid.
Etter den austgotiske og lombardiske perioden fekk byen på nytt betydning i det 11. hundreåret og leidde uavhengigheitskampen til dei nord-italienske byane mot det tysk-romerske riket. Milano var ein av få byar i Europa som ikkje vart ramma av Svartedauen. I renessansen vart Milano styrt av dei rike familiane Visconti og Sforza, som hadde kunstnarar som Leonardo da Vinci og Donato Bramante i teneste for seg. Etter å ha forsøkt å leggje under seg resten av Nord-Italia i det 15. hundreåret, vart Milano erobra av Frankrike, og deretter av Spania, i tidleg i det 16. hundreåret. På 1700-talet kom Milano under Austerrike.
Napoleon erobra byen i 1796, og gjorde Milano til hovudstad for Den cisalpinske republikken. Etter Napoleon sitt nederlag, gav Wienerkongressen i 1815 Milano og heile Lombardia igjen til Austerrike. Den austerrikske feltmarskalken Radetzky slo kraftig ned femdagarsopprøret i 1848.
Etter Austerrike sitt nederlag mot Sardinia-Piemonte og Frankrike sine styrkar ved Slaget ved Solferino, hamna Lombardia og Milano huset Sardinia-Piemonte under Viktor Emmanuel II i 1859.
Etter første verdskrigen vart Fasci di combattimento (Squadristi) («fascistane») grunnlagt i Milano i 1919. I 1922 la Benito Mussolini ut frå Milano på marsjen sin mot Roma.
Under andre verdskrigen vart Milano sterkt øydelagt av alliert bombing. Byen er derfor i dag svært moderne og framstår som lite italiensk i utsjånaden.
Anna[endre | endre wikiteksten]
Milano er heimbyen til to store fotballag, AC Milan og Inter Milan.
Byen er hovudkvarter for fleire større motebedrifter.
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- ↑ http://demo.istat.it/bilmens2006/index.html- ISTAT demographics
- ↑ arkivkopi, arkivert frå originalen 30. juni 2007, henta 28. desember 2007
Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]
