Nikolaj Nekrasov

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Nikolaj Nekrasov

Verkeleg namn Николай Алексеевич Некрасов
Statsborgarskap Det russiske imperiet
Fødd 28. november 1821
Nemyriv
Død

27. desember 1877 (56 år)
St. Petersburg

Yrke lyrikar, skribent, sjølvbiograf, litteraturkritikar, journalist, kommentator
Språk russisk
Sjanger dikt
Signatur
Nikolaj Nekrasov på Commons

Nikolaj Aleksejevitsj Nekrasov (4. desember 18218. januar 1878) var ein av dei fremste russiske poetane i det 19. hundreåret.

Liv og gjerning[endre | endre wikiteksten]

Nekrasov var fødd i Nemirov i den tids Tsar-Russland, dagens Ukraina. Han vart send til St. Petersburg for å verte utdanna til offiser. I staden skreiv han seg inn på universitetet. Far hans nekta han då vidare stønad, så den 16-årige ungdomen måtte slå seg gjennom på eiga hand.

År 1840 kom den fyrste samlinga av dikta hans, anonymt, og vart møtt med godvilje av kritikken. Året etter vart Nekrasov og litteraten Panajev eigar av tidsskriftet Sovremennik, i si tid starta av Aleksandr Pusjkin. Då Sovremennik vart forbode i 1866, overtok Nekrasov det kjende tidsskriftet Otetjestvennyja zapiski (Fosterlendske minne), som han redigerte til sin død. Frå og med 1856 kom det eine opplaget etter det andre av hans samla dikt ut (6. opplag i to band, 1895).

Etter Mikhail Lermontov var ingen russisk forfattar så omtykt som Nekrasov. Han refsa utan nåde det russiske samfunnet for dei manglane han såg. Mykje av det han skreiv, kom ikkje uskadd gjennom sensuren. Ein annan del av Nekrasovs dikt handlar om han sjølv, dei dystre minna hans frå oppveksten og lidinga. Den bitre nauda han gjekk gjennom i unge år, braut ned helsa hans. Nauda og lidinga hadde i hans eige augo gitt pengar eitt verd som gjorde at han til ein kvar pris måtte verte rik. Det vart han, særleg på grunn av si verksemd som publisist.

Han døydde i St. Petersburg i 1878.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]