Språktypologi

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Språktypologi er eit fagfelt innanfor lingvistikken som deler einskilde språk i grupper ifylgje strukturen deira. Han undersøkjer kva for typar av språk som finst og kva for universelle drag som dei har til felles. Typologien kan delast inn i ulike område som avheng av kva for eit språkleg aspekt vert framheva.

Morfologisk typologi[endre | endre wikiteksten]

Denne typen av språktypologisk inndeling etter morfologisk struktur er knytt til August Wilhelm Schlegel og Wilhelm von Humboldt som tidleg i 1800-talet byrja å dele språk inn i dei syntetiske (som vert delte vidare i flekterande språk, agglutinerande språk og polysyntetiske språk, det vil seie språk der einskilde ord byter forma for å vise den grammatiske relasjonen deira til andre ord i setninga, og dei isolerande, der grammatiske forhold mellom ord vert viste ved hjelp av ordstilling og separate ord.

Ordstillingstypologi[endre | endre wikiteksten]

Med utgangspunktet i Joseph Greenberg sine studiar om språkuniversalia, leidde sannkjenninga at ei gjeven ordstilling i ein slags grammatisk struktur ofte er fylgd av ei tilsvarande ordstilling i andre slags strukturar til inndeling av språk basert på grunnordstilling, det vil seie på korleis som dei tre hovudsaklege komponent i setninga er ordna: subjekt, predikat og objekt. I staden for omgrepet «predikat» plar ein å bruke omgrepet «verb» eller «verbal», sånn at språka kan kategoriserast som SVO-språk (subjekt-verb-objekt), SOV-språk (subjekt-objekt-verb), VSO-språk (verb-subjekt-objekt) og so vidare.

Dei skandinaviske språka passer likevel ikkje heilt inn i denne malen, då dei er sokalla V2-språk (frå engelsk verb-second language), kva som inneber at verbet kjem i andre posisjon i setninga, medan subjektet kjem i fyrste, om ikkje noko adverbial innleier setninga, i so fall vert subjektet flytta til etter verbet. Det er òg nokso problematisk å klassifisere på den måten språka som har rikare inventar av bøyingsformer og difor tillèt lausare ordstilling.

Morfosyntaktisk typologi[endre | endre wikiteksten]

Innanfor den morfosyntaktiske typologien deler ein språk etter korleis ein morfologisk grupperer ulike syntaktiske funksjonar i setninga. Jamfør ergativ språk og akkusativ språk.

Fonologisk typologi[endre | endre wikiteksten]

Ifylgje fonologiske kriterier kan språka delast inn i tonespråk, tonelagspråk og so vidare.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]