Superhøg frekvens
Superhøy frekvens (SHF) er elektromagnetisk stråling i området mellom 3 og 30 GHz, og ligg i mikrobølgjeområdet.[1] SHF-frekvensar nyttast mellom anna av Blåtann og del av Wi-Fi.
Bølgjelengd: 1 cm–10 cm.
| Nemning | Frekvensområde |
|---|---|
| L-bandet | 1 til 2 GHz |
| S-bandet | 2 til 4 GHz |
| C-bandet | 4 til 8 GHz |
| X-bandet | 8 til 12 GHz |
| Ku-bandet | 12 til 18 GHz |
| K-bandet | 18 til 26 GHz |
| Ka-bandet | 26 til 40 GHz |
| Q-bandet | 30 til 50 GHz |
| U-bandet | 40 til 60 GHz |
| V-bandet | 50 til 75 GHz |
| E-bandet | 60 til 90 GHz |
| W-bandet | 75 til 110 GHz |
| F-bandet | 90 til 140 GHz |
| D-bandet | 110 til 170 GHz |
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger på «Superhøy frekvens» frå Wikipedia på bokmål, den 28. oktober 2018.
Referansar
[endre | endre wikiteksten]- ↑ Stokke, Knut N. (1994). Fra sender til mottaker: innføring i radiotransmisjon. Vett & Viten. s. 3,37. ISBN 8241201796.