Vivian Vance
| Vivian Vance | |||
 | |||
| Fødd | 26. juli 1909 | ||
|---|---|---|---|
| Fødestad | Cherryvale | ||
| Død | 17. august 1979 (70 år) | ||
| Dødsstad | Belvedere | ||
| Aktive år | 1933–1979 | ||
| Verka som | fjernsynsskodespelar, songar, teaterskodespelar, filmskodespelar | ||
| Ektefelle | Philip Ober | ||
| Prisar | Primetime Emmy Award for Outstanding Supporting Actress in a Comedy Series, stjerne på Hollywood Walk of Fame | ||
Vivian Vance (26. juli 1909–17. august 1979), opphavleg Vivian Roberta Jones var ein amerikansk skodespelar og songar. Ho var best kjend for rolla som Ethel Mertz i den amerikanske sitcomserien I Love Lucy, og som Vivian Bagley i sitcommen The Lucy Show, men byrja som teaterskodespelar.
Bakgrunn
[endre | endre wikiteksten]Vance var fødd i Cherryvale i Kansas som det andre av dei seks barna til Robert Andrew, Sr. og Euphemia Mae (Ragan) Jones.[1] Då ho var seks år gammal flytta familien til Independence i Kansas, der ho etterkvart byrja læra drama ved Independence High School med dramalæraren Anna Ingleman. Elsken hennar for skodespel kom i konflikt med det strenge religiøse livssynet til mora.[2] Den unge «Viv» gjorde opprør og drog etterkvart til Albuquerque i New Mexico der ho bytta etternamn til Vance og såg etter arbeid som skodespelar. Vance opptredde i den første førestillinga si nokonsinne ved Albuquerque Little Theatre i 1930.[3] Ho spelte i fleire stykke der, som This Thing Called Love og The Cradle Song. Det lokale teatersamfunnet hjelpte henne med å betala for å dra til New York for å studera under Eva Le Gallienne.[4]
Karriere
[endre | endre wikiteksten]Broadway
[endre | endre wikiteksten]Frå 1932 var Vance med i ei rekkje førestillingar på Broadway, vanlegvis som medlem av koret. Etterkvart fekk ho også biroller etter at ho hadde vore understudy for Ethel Merman i rolla som Reno Sweeney i Anything Goes.[5] Ho etterfølgde Kay Thompson i musikalen Hooray for What! (1937).
Den mest suksessrike scenerolla hennar var som Nancy Collister i Cole Porter-musikalen Let's Face It! (1941), der ho spelte med Danny Kaye og Eve Arden i over 500 førestillingar.[6]
Film
[endre | endre wikiteksten]Etter å ha spelt i The Cradle Will Rock i 1947 bestemte Vance seg for å flytta til California for å søka etter andre teaterprosjekt og filmroller. Medan ho budde i Los Angeles var Vance med i to filmar: Som Leah i The Secret Fury (1950) og som Alicia i The Blue Veil (1951). Ho fekk positiv merksemd for tolkingane sine, men filmane bidrog ikkje til å ta filmkarrieren hennar vidare. Etter tre sesongar i The Lucy Show på fjernsyn blei Vance med i ein film av Blake Edwards, The Great Race. Filmen blei nominert til fleire oscarprisar.[7]
Fjernsyn
[endre | endre wikiteksten]1951–1958: I Love Lucy
Då Desi Arnaz og Lucille Ball såg etter skodespelarar i den nye fjernsyns-sitcommen I Love Lucy i 1951 føreslo regissøren Marc Daniels Vance i rolla som huseigaren Ethel Mertz, etter å ha arbeidd med henne i teater.[8] Lucille Ball hadde ønska seg anten Bea Benaderet eller Barbara Pepper, som begge var nære vener, til rolla. CBS nekta å bruka Pepper med grunngjevinga at ho sleit med alkoholisme,[9] medan Benaderet allereie spelte Blanche Morton i The George Burns and Gracie Allen Show.[10]
Til slutt fekk 42 år gamle Vance rolla som Merts. Programmet blei først send 15. oktober 1951 på CBS. Vance sin rollefigur Ethel Mertz var eigaren av ein leilegheit i New York på East 68th Street saman med ektemannen Fred. Fred Mertz blei spelt William Frawley, som i røynda var 22 år eldre enn henne. Sjølv om dei spelte særs godt saman, hadde ikkje paret like god kjemi utanfor innspelingsrammene.[11] Vance skal særleg ha mislikt den grinebitarske oppførselen til Frawley.[12]
I 1953 blei Vance æra for arbeidet sitt som den første skodespelaren til å vinna ein emmypris for «Outstanding Supporting Actress». Ho blei nominert tre gonger til (i 1954, 1956 og 1957) før serien var over.[13]
I 1957, etter at I Love Lucy hadde endt, fortsette Vance å spela Ethel Mertz i ei rad spesialsendingar kalla The Lucille Ball-Desi Arnaz Show (seinare omdøypr til The Lucy-Desi Comedy Hour). Desse var ein time lange, medan I Love Lucy-episodar hadde vart i ein halvtime. Då I Love Lucy blei omforma til timeslange Lucy-Desi-sendingar i 1957, gav Desi Arnaz Vance og Frawley eit tilbod om å spela i sitt eige Fred and Ethel spin-off-show. Medan Frawley var svært interessert, avslo Vance, både fordi ho ikkje kom så godt overeins med Frawley og fordi ho ikkje trudde paret Mertz kom til å slå så godt an utan paret Ricardo.[14] I staden var Vance interessert i å laga ein serie basert på livet til Babs Hooten, ei sosietetskvinne frå New York som flytta til New Mexico for å driva eit ranch-hotell. Desi Arnaz finansierte ei pilotinnspeling med Vance som Hooten kalla Guestward, Ho!, som blei spelt inn i 1958 av Desilu. CBS var ikkje interessert i serien, og Vance fortsette å spela Ethel Mertz. Arnaz omforma seinare serien med modellen og skodespelaren Joanne Dru i hovudrolla, og selde han til ABC der han berre fekk ein sesong.[15]
1962–1977: The Lucy Show og seinare
I 1962 planla Lucille Ball å venda attende til fjernsynet med ein ny serie, The Lucy Show. I serien spelte ho Lucy Carmichael, ei enkje med to barn som bur i Danfield i New York. Vance gjekk motvillig med på å spela i serien, men insisterte på å ha flottare klede enn tidlegare og på at rollefiguren hennar skulle heita Vivian. På denne tida var Vance blitt lei av å stadig bli kalla «Ethel» av publikum.
Vance spelte i The Lucy Show frå 1962 til 1965, i rolla som Vivian Bagley, ei fråskild kvinne med ein son som delte hus med figuren til Ball. Figuren var den første fråskilde kvinna til å opptre ei ein vekeviss amerikanske fjernsynsserie.
Seinare opptredde Vance frå tid til annan med Ball på reunion-shows og i fleire gjesteroller i den tredje sitcommen til Ball, Here's Lucy (1968–1974). Rundt denne tida fekk ho ein avtale med Maxwell House Coffee, som ho opptredde for i reklamar i dei neste åra. Vance hadde fleire gjesteroller på TV på 1970-talet, mellom anna ein velkjend episode av Rhoda i 1975, og spelte i fleire TV-filmar som The Front Page (1970), Getting Away From it All (1972) og The Great Houdini (1976). Ho og Ball opptredde saman for siste gong i 1977 i ei spesialsending på CBS, Lucy Calls the President.[16]
Privatliv og ettermæle
[endre | endre wikiteksten]Vance var gift fire gonger. I 1959 skilde ho seg frå den tredje ektemannen sin Philip Ober, etter 18 års ekteskap. Han skulle ha drive med fysisk misbruk av henne.[17][18]
16. januar 1961 gifta ho seg med John Dodds (1922–1986), ein litterær agent og forleggjar. Dei slo seg ned i Stamford i Connecticut, og flytta til California i 1974. Ekteskapet varte til Vance døydde.[19]
I 1973 fekk Vance diagnosen brystkreft. Same året som ho hadde si siste fjernsynsrolle, i Lucy Calls the President i 1977, hadde ho eit slag som gjorde henne delvis lamma. Ho døydde 17. august 1979, 70 år gammal, av framskriden brystkreft.
Etter at ho døydde donerte familien Emmy-prisen til Vance til Albuquerque Little Theatre, der ho hadde debutert. I eit intervju i 1986 snakka Lucille Ball om å sjå Vance att i gamle episodar av I Love Lucy:
| « | I find that now I usually spend my time looking at Viv. Viv was sensational. And back then, there were things I had to do — I was in the projection room for some reason — and I just couldn't concentrate on it. But now I can. And I enjoy every move that Viv made. She was something.[20] | » |
I 1991 blei Vance posthumt heidra for bidraget sitt til fjernsyn med ei stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 7030 Hollywood Boulevard.[21]
Vance er minna i Lucille Ball–Desi Arnaz Center i Jamestown i New York. Vance og Frawley blei tekne inn i Television Academy Hall of Fame i mars 2012.
Vance var gudmor for John Sebastian, gitaristen i Lovin' Spoonful, fordi ho var nær ven av mor hans. Vance sjølv hadde ingen barn.
Roller
[endre | endre wikiteksten]Filmar
[endre | endre wikiteksten]| År | Tittel | Rolle | Merknadar |
|---|---|---|---|
| 1926 | The Patent Leather Pug | ||
| 1933 | Take a Chance | Dancehall Girl | |
| 1945 | Eadie Was a Lady | Lady On The Stairs | |
| 1950 | The Secret Fury | Leah | |
| 1951 | The Blue Veil | Alicia Torgersen | |
| 1953 | I Love Lucy | Ethel Mertz | Ikkje gjeven ut |
| 1965 | The Great Race | Hester Goodbody |
Fjernsyn
[endre | endre wikiteksten]| År | Tittel | Rolle | Merknadar |
|---|---|---|---|
| 1951–1957 | I Love Lucy | Ethel Mertz | 179 episodar |
| 1954 | Texaco Star Theatre | Ethel Mertz | Episode - "Episode #6.23" |
| 1955 | Shower of Stars | Mrs. Mullins | Episode - "High Pitch" |
| 1957–1960 | The Lucy–Desi Comedy Hour | Ethel Mertz | 13 episodar |
| 1959 | The Deputy | Emma Gant | Episode - "Land Greed" |
| 1960 | Guestward, Ho! | Babs | Episode - "The Hootens Buy a Ranch" |
| 1960–1964 | The Red Skelton Show | Clara Appleby | 5 episodes |
| 1962–1968 | The Lucy Show | Vivian Bagley | 81 episodes |
| 1967 | Off to See the Wizard | Sarah's Mother | Episode - "Rhino" |
| 1968–1972 | Here's Lucy | Vivian Jones | 6 episodes |
| 1969 | Love, American Style | Madame Zimia Zygmundt | Segment: "Love and the Medium" |
| 1970 | The Front Page | Mrs. Grant | Fjernsynsfilm |
| 1972 | Getting Away from It All | Mary Brodey | Fjernsynsfilm |
| 1972 | The Lorax | Songar | |
| 1975 | Rhoda | Maggie Cummings | Episode - "Friends and Mothers" |
| 1976 | The Great Houdini | Minnie (Nurse) | Fjernsynsfilm |
| 1977 | Lucy Calls the President | Viv | |
| 1978 | Sam | Episode - "Episode #1.6" (siste opptreden) |
Teater
[endre | endre wikiteksten]- Music in the Air (1932)
- Anything Goes (1934)
- Red, Hot and Blue (1936)
- Hooray for What! (1937)
- Kiss the Boys Goodbye (1939)
- Skylark (1939)
- Out From Under (1940)
- Let's Face It! (1941)
- The Voice of the Turtle (1945)
- It Takes Two (1947)
- The Cradle Will Rock (1947)
- Springtime for Henry (1948)
- Here Today (1960)
- Over 21 (1965)
- Don't Drink the Water (1966)
- The Time of the Cuckoo (1966)
- Everybody's Girl (1967)
- Barefoot in the Park (1968)
- My Daughter, Your Son (1969)
- The Marriage-Go-Round (1971)
- Butterflies Are Free (1973)
- Arsenic and Old Lace (1973)
- Light Up the Sky (1973)
- Everybody Loves Opal (1974)
- Harvey (1977)
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- ↑ Elisabeth Edwards (2008). «"I Love Lucy" Cast Biographies: Vivian Vance». CBS. Arkivert frå originalen 23. februar 2008. Henta 4. april 2008.
- ↑ Roberts, Kathleen (7. september 2014). «Vivian Vance's sister shares her memories of the 'I Love Lucy' star». Albuquerque Journal. Henta 6. april 2023.
- ↑ «History». Albuquerque Little Theatre (på engelsk). 1. august 2016. Henta 11. oktober 2016.
- ↑ Keller, James M. (2. januar 2015). «We love Ethel: Vivian Vance in Albuquerque». Santa Fe New Mexican (på engelsk). Henta 6. februar 2024.
- ↑ "Before she was Ethel Mertz", Playbill.com. Vitja 7. juni 2024.
- ↑ Staff, Playbill. «Playbill Vault's Today in Theatre History: October 29». Playbill.
- ↑ Variety Staff (31. desember 1964). «The Great Race». Variety. Henta 10. september 2024.
- ↑ Thomas, Bob (15. oktober 2001). «Still Loving Lucy TV Classic Debuted 50 Years Ago Today». Associated Press. Arkivert frå originalen 10. juni 2014. Henta 15. juli 2013.(krev abonnement)
- ↑ Karol, Michael (4. januar 2004). Lucy A to Z: The Lucille Ball Encyclopedia (på engelsk). iUniverse. s. 56. ISBN 9780595752133.
- ↑ Ken Severson (2008). «Biography for Bea Benaderet». Internet Movie Database. Henta 4. april 2008.
- ↑ Michael Karol (2006). «I Love Lucy». Lucy A to Z. Arkivert frå originalen 27. september 2007. Henta 4. april 2008.
- ↑ Mikkelson, Barbara and David (27. mai 2002). «Weighty Matters». Snopes. Henta 4. april 2008.
- ↑ «Vivian Vance». Television Academy (på engelsk). Henta 6. februar 2024.
- ↑ Libby Pelham (25. mars 2006). «I Really Love Lucy». Families.com. Henta 4. april 2008.
- ↑ «Mark Miller, 'Please Don't Eat the Daisies' Star and 'Walk in the Clouds' Screenwriter, Dies at 97». The Hollywood Reporter. 14. september 2022. Henta 6. februar 2024.
- ↑ «Vivian Vance and William Frawley: Hall of Fame Tribute». Television Academy (på engelsk). Henta 6. februar 2024.
- ↑ frankfob2 [sic] (2008). «Biography for Philip Ober». Internet Movie Database. Henta 4. april 2008.
- ↑ Birrell, Oliver. «4 Troubled Marriages Of 'I Love Lucy' Star Vivian Vance, And The Man Who Stayed Until Her Final Days». Fabiosa. Henta 22. september 2020.[daud lenkje]
- ↑ «Vivian Vance, Actress, Dies at 66; Co-Star of 'I Love Lucy' TV Show». The New York Times (på engelsk). 18. august 1979. ISSN 0362-4331. Henta 6. februar 2024.
- ↑ Shales, Tom (19. september 1986). «Lucy, Coming To Life». Washington Post. Henta 23. mars 2020.
- ↑ «Awards for Vivian Vance». Internet Movie Database. 2008. Henta 4. april 2008.
- Denne artikkelen bygger på «Vivian Vance» frå Wikipedia på engelsk, den 28. april 2020.
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]
- Litteratur
- Castelluccio, Frank and Walker, Alvin. The Other Side of Ethel Mertz: The Life Story of Vivian Vance. New York: Berkley Books, 2000. ISBN 0-425-17609-6
- Edelman, Rob and Kupferberg, Audrey. Meet the Mertzes: The Life Stories of I Love Lucy's Other Couple. Los Angeles, Calif.: Renaissance Books, 1999. ISBN 1-58063-095-2