Høgsetetavle

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Høgsetetavle måla av J.G.S. Bergstuen. Fotografert i Telemark.

Høgsetetavle er ein type norsk folkekunst i form av eit dekorativ tavle til å plassera bak høgsetet i eit gardshus.[1][2]

Høgsetetavla er knytt til den tradisjonelle innreiinga av ei norsk bondestove, med veggbenk i vinkel, langbord og kråskap i eit hjørne. Tavla var eit av fleire veggfelt i rom der dei var dekte med tavlepanel eller fyllingspanel. Ho høyrde til i kroken mellom vindauget og kråskapet.[3]

Ei høgsetetavle kan ha religiøst eller verdsleg motiv.[4] [5] Tavla kan ha eitt eller fleire bilde og eventuelt tekst.[3]

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Birgit Skogstad (5. juni 2007), «Priser sommeren», Smaalenenes Avis, «Deretter inviteres folk inn i kommunehuset hvor høgsetetavlen skal avdukes. Denne ble kjøpt inn på begynnelsen av 1900-tallet og har stått på Hov gård. Opprinnelig kommer den fra en av Fjøss-gårdene hvor den hang på veggen bak storbondens spiseplass. Høgsetetavlen skal etter en tid få sin faste plass på Trøgstad Bygdemuseum.» 
  2. Bærbystua – Østfoldmuseene, «I Østfold var det på storgårdene vanlig å markere høysetet med en høysetetavle.» 
  3. 3,0 3,1 Ulf Hamran (8. oktober 1988), «Høysetetavle fra Bratland i Søndeled», Agderposten 
  4. Velkommen til Glomdalsmuseet! - Elverumtunet, Glomdalsmuseet, arkivert frå originalen 15. januar 2018, henta 14. januar 2018, «Stuerommet har en høysetetavle i blåmaling som viser Jakobs drøm» 
  5. Sigrid Marie Christie; Håkon Christie, Veggli kirke, norgeskirker.no, «Forøvrig er det diverse dekorerte materialer i bygden som sies å skrive seg fra kirken. På Søre Kjemhus er det to dekorerte panelingsbord på gavlveggen i stuen mellom kråskapet og vinduet. Bordene er 135 cm høye og har samlet br. 45 cm. De er malt i blågrønt med motiver i gråhvitt og brunrødt med sort kontur. Motivene er to kuer og en gris, derover fugl, to ryttere og en hare, øverst en mann med utstrakte armer. Motivene er således av utpreget profan karakter og ant. har de tilhørt en høysetetavle opprinnelig.» 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Døme