Ludlowmassakren

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
Ludlow etter massakeen

Ludlowmassakren var ei hending som fann stad 20. april 1914 i Ludlow i Colorado under ein konflikt mellom streikande gruvearbeidarar og gruveeigarane. Massakren blei utført av private vakter og nasjonalgarden i Colorado. Rundt 20 menneske døydde, blant dei var kvinner og eit titals barn. Fleire personar på begge sider av konflikten blei også drepne i kampar før og etter massakren. Heile konflikten kravde mellom 69 og 199 liv, og steiken er blitt kalla den døydelegaste i USA-amerikansk historie.[1]

Bakgrunn[endre | endre wikiteksten]

Fotografi av teltbyen (Ludlow Tent Colony) før massakren.

Colorado hadde ein viktig kolindustri på byrjinga av 1900-talet, og kolgruveselskapa hadde stor makt i høve til styresmakter og arbeidarar. Mange selskap hadde eigne, lukka byar for arbeidarane sine, noko som gav dei auka kontroll og hindra fagorganisering. Trøbbelmakarar og familiane deira kunne lett mista arbeid og bustad eller stengjast ute.[2]

I 1910-åra byrja eit forsøk på å organisera arbeidarane i inn i den nasjonale fagforeininga United Mine Workers of America (UMWA). Det største selskapet som var involvert var Colorado Fuel & Iron Company (CF&I), som hovudsakleg hadde tilhøyrd Rockefeller-familien sidan 1902. Andre større selskap var Rocky Mountain Fuel Company (RMF) og Victor-American Fuel Company (VAF).

For å imøtegå fagorganiseringa gav CF&I arbeidarane betre løn, ein maksimalarbeidsdag på 8 timar, oppheva kupongsystemet og lova å aldri meir tvinga arbeidarar til å handla i selskapet sine butikkar. Det hyra også «agentar» eller vakter frå Baldwin-Felts Detective Agency, som allerie hadde hatt valdelege samanstøytar med streikande arbeidarar i andre delstatar.

I 1913 la UMWA fram åtte krav til selskapa som gjekk ut på betre arbeidstilhøve og løn, fridom til å velja bustad, butikkar og legar, at selsakap skulle følgja arbeidslovane i Colorado nøye og slutta med eigne vaktmenn, og at dei skulle godkjenna fagforeininga. Dei største selskapa nekta å gå med på dette, og i september tok fagforeininga medlemmene sine ut i streik. Arbeidarane flytta frå husa sine i dei lukka byane og slo seg ned i telt på område fagforeininga hadde leigd. Teltplassane låg på strategiske stader ved inngangen til gruvecanyonane slik at dei streikande kunne hindra nyinnleigde streikebrytarar i å koma inn.[3] Det kom til valdelege samanstøytar mellom dei streikande og streikebrytarar, tidvis med dødsfall som resultat. Baldwin–Felts-agentane patruljerte rundt teltbyane med eit maskingevær montert på ein panserbil. Tidvis skaut dei tilfeldig mot telta, og såra og drap innnbyggjarar. Dei streikande grov ut kjellarar for å verna seg og familiane sine.[4]

Massakren[endre | endre wikiteksten]

Militsfolk ved den øydelagde leiren.
Gravferda etter massakren fann stad i Trinidad i Colorado.

Om morgonen 20. april, dagen etter den ortodokse påskefeiringa, kom tre menn frå nasjonalgarden til kolonien og gav ordre om å sleppa laus ein mann dei sa var fanga der. Leiaren for teltstaden, Louis Tikas, drog for å møta ein lokal militsleiar i Ludlow, nokre hundre meter unna. Medan møtet var i gang sette militsfolk eit maskingevær opp på ei høgd nær byen og langs jernbanelinja. Tikas sprang tilbake til teltbyen og dei streikande tok opp stillingar nær militsstilingane. Etter kort tid byrja ei skotveksling. Kampane varte heile dagen; om ettermiddagen blei militsfolka avløyste av gruvevakter.

Då eit godstog stoppa mellom teltbyen og maskingeværa klarte fleire familiar å flykta til nokre høgder i aust kalla Black Hills. I sjutida stod leiren i flammar; ifølgje streikande påsett av militsfolk eller vaktar, som deretter byrja å plyndra han. Fire kvinner og elleve barn som gøymde seg i ein kjellar under eit telt blei fanga av flammane; to av kvinnene og alle barna omkom.[5] Louis Tikas og to andre menn som hadde blitt verande i leiren blei tekne til fange og Tikas blei slått i hovudet med ei rifle av militskommandøren Karl Linderfelt. Han blei seinare funnen skoten i ryggen saman med dei to andre fangane.[6]

I tillegg til dødsfalla blant dei streikande døydde tre gruvevakter og ein militsmann i kampane.

Følgjer[endre | endre wikiteksten]

Ludlow-monumentet.

Etter hendinga i Ludlow gjekk væpna gruvearbeidarar til åtak på eit dusin gruver og utstyr i eit 65 km langt område mellom Trinidad og Walsenburg. I løpet av ti dagar etter massakren slost dei også mot nasjonalgarden.[7] Kampane enda først då den amerikanske presidenten Woodrow Wilson sende inn føderale styrkar som avvæpna begge sider.[8]

Nyheiter om hendinga gjekk verda rundt, og blei eit kamprop for UMWA, som kalla henne «Ludlow-massakren».[5] Fagforeininga kjøpte seinare teltstaden og reiste eit monument til dei døde, Ludlow-monumentet, i 1917.

Kongressen i USA bad ein komité (United States House Committee on Mines and Mining) om å undersøka hendinga.[9] Rapporten frå 1915 var viktig for å fremja lovar mot barnearbeid og ein åttetimars arbeidsdag. John D. Rockefeller jr. engasjerte W.L. Mackenzie King, ein ekspert på arbeidslivsrelasjonar og seinare statsminister i Canada, i å forbetra livet og representasjonen til arbeidarar i høve til tryggleikstilhøva ved gruvene. Ei lokal fagforeining blei danna.

Streikarane ved Ludlow fekk likevel ikkje gjennomslag for krava sine. Den nasjonale fagforeininga blei ikkje godkjend, og mange av dei streikande blei erstatta av nye arbeidarar. Over 400 streikande blei arrestert, og 332 av dei blei skulda for drp. Berre ein av dei, streikeleiaren John R. Lawson, blei dømd for drap i ein dom som til slutt blei oppheva av høgsteretten i Colorado. Tjueto militsfolk frå nasjonalgarden, blant dei 10 offiserar, blei stilte for krigsrett. Alle blei frikjende bortsett frå løytnant Linderfelt. Han fekk ein reprimande for å ha slått Louis Tikas.

Gruvedrifta i Ludlow blei seinare lagt ned, og byen er no ein spøkjelsesby. Teltstaden fekk status som eit nasjonalt historisk landemerke i USA 16. januar 2009.[10]

Woodie Guthrie skreiv ein song kalla «Ludlow Massacre»[11] og ein liknande song om gruvearbeidarar i Calumet i Michigan, «1913 Massacre».[12]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Thomas G. Andrews: «deadliest strike in the history of the United States» (Andrews 2008, 1).
  2. Foner 1990, p. 198
  3. Lowry, Sam. «1914: The Ludlow massacre». https://libcom.org/files/1914%20Ludlow%20Massacre.pdf. Henta June 6, 2014. 
  4. Anthony R. DeStefanis, «The Road to Ludlow: Breaking the 1913-14 Southern Colorado Coal Strike,» Journal of the Historical Society, 12 no. 2 (September 2012): 341-390.
  5. 5,0 5,1 Zinn, H. «The Ludlow Massacre», A People's History of the United States. pgs 346–349.
  6. Andrews 2008, p. 272
  7. http://www.du.edu/ludlow/cfhist3.html
  8. Norwood 2002, p. 148
  9. House Report
  10. McPhee, Mike. «Mining Strike Site in Ludlow Gets Feds' Nod.» Denver Post. June 28, 2009.
  11. «Ludlow Massacre»
  12. 1913massacre.com

  • Denne artikkelen bygger på «Ludlow Massacre» frå Wikipedia på engelsk, den 9. juli 2014.
  • Adams, G., The Age of Industrial Violence, 1910–1915: The Activities and Findings of the U.S. Commission on Industrial Relations. Columbia University Press, New York, 1966.
  • Alhadef, Tammy. "Last Survivor of Ludlow Massacre Dies at 94." Pueblo Chieftain. July 6, 2007.
  • Andrews, Thomas G., Killing for Coal: America's Deadliest Labor War (Harvard UP, 2008)
  • Andrews, Thomas Franklin. Killing for Coal: America's Deadliest Labor War. Cambridge, MA: Harvard University Press. ISBN 0-674-04691-9. 
  • Beshoar, Barron B., Out of the Depths: The Story of John R. Lawson, a Labor Leader. Colorado Historical Commission and Denver Trades and Labor Assembly, Denver, 1957.
  • Boughton, Major Edward J., Capt. William C. Danks, and Capt. Philip S. Van Cise, Ludlow: Being the Report of the Special Board of Officers Appointed by the Governor of Colorado to Investigate and Determine the Facts with Reference to the Armed Conflict Between the Colorado National Guard and Certain Persons Engaged in the Coal Mining Strike at Ludlow, Colo., April 20, 1914.
  • Chernow, R., Titan: The Life of John D. Rockefeller, Sr., Random House, New York, 1998.
  • Clyne, R., Coal People: Life in Southern Colorado’s Company Towns, 1890–1930. Colorado Historical Society, Denver, 1999.
  • Coal—The Kingdom Below, Trinidad Printing, Trinidad, Colorado, 1992
  • Cronin, W., G. Miles, and J. Gitlin, Becoming West: Toward a New Meaning for Western History, Under an Open Sky: Rethinking America’s Western Past, edited by W. Cronin, G. Miles, and J. Gitlin, W.W. Norton and Company, New York, 1992.
  • DeStefanis, Anthony, “Violence and the Colorado National Guard: Masculinity, Race, Class, and Identity in the 1913–1914 Southern Colorado Coal Strike” in Mining Women: Gender in the Development of a Global Industry, 1670 to the Present, Laurie Mercier and Jaclyn Gier, eds. (New York: Palgrave/Macmillian, 2010), 195–212
  • DeStefanis, Anthony, “The Road to Ludlow: Breaking the 1913-14 Southern Colorado Coal Strike,” Journal of the Historical Society, 12 no. 2 (September 2012): 341-390.*
  • Downing, Sybil, Fire in the Hole. University Press of Colorado, Niwot, Colorado, 1996.
  • Farrar, Frederick, Papers of the Colorado Attorney General, Western History/Genealogy Department, Denver Public Library, including Testimony by Capt. Philip S. Van Cise in the Transcript of the Court of Inquiry Ordered by Gov. Carlson in 1915.
  • Foner, Philip Sheldon (1980). History of the Labor Movement in the United States: The AFL in the Progressive Era, 1910–1915. New York, NY: International Publishers. ISBN 0-7178-0562-X. 
  • Foote, K., Shadowed Ground: America’s Landscapes of Violence and Tragedy. University of Texas Press, Austin, 1997.
  • Fox, M., United We Stand: The United Mine Workers of America, 1890–1990. International Union, United Mine Workers of America, Washington, 1990.
  • Gitelman, H., Legacy of the Ludlow Massacre: A Chapter in American Industrial Relations. University of Pennsylvania Press, Philadelphia, 1988.
  • Long, Priscilla, Where the Sun Never Shines: A History of America's Bloody Coal Industry. Paragon Books, New York, 1991.
  • Mahan, Bill, "The Ludlow Massacre: An Audio History. Water Tank Hill Productions, 1994.
  • Margolis, Eric, Western Coal Mining as a Way of Life: An Oral History of the Colorado Coal Miners to 1914. Journal of the West 24(3), 1985.
  • Martelle, Scott (2007). Blood passion: the Ludlow Massacre and class war in the American West. New Brunswick, NJ: Rutgers University Press. ISBN 0-8135-4062-3. 
  • McGovern, George S., and Leonard F. Guttridge, The Great Coalfield War. Houghton Mifflin Company, Boston, 1972.
  • McGovern, George S.; Guttridge, Leonard F. (1996). The great coalfield war. Niwot, CO: University Press of Colorado. ISBN 0-87081-381-1. 
  • McGuire, R. and P. Reckner, The Unromantic West: Labor, Capital, and Struggle. Paper presented at the annual meeting of the Society for Historical Archaeology, Salt Lake City, 1998.
  • Memorial Day at Ludlow, United Mine Workers Journal, June 6, 1918.
  • Nankivell, Major John H., History of the Military Organizations of the State of Colorado 1860–1935, Infantry U.S. Army (Senior Instructor, Colorado National Guard), obtained from the Colorado Historical Society, 1935.
  • «National Historic Landmarks Program (NHL)». http://tps.cr.nps.gov/nhl/detail.cfm?ResourceId=612514198&ResourceType=Site. Henta 22 April 2010. 
  • Norwood, Stephen H.; Strikebreaking & Intimidation: Mercenaries and Masculinity in Twentieth-Century America. University of North Carolina Press. 2002.
  • Papanikolas, Zeese, Buried Unsung: Louis Tikas and the Ludlow Massacre. University of Utah Press, Salt Lake City, 1982.
  • Roth, L., Company Towns in the Western United States, The Company Town: Architecture and Society in the Early Industrial Age, edited by John S. Garner. Oxford University Press, New York, 1992.
  • Saitta, D., R. McGuire, and P. Duke, Working and Striking in Southern Colorado, 1913–1914. Presented at the Society for Historical Archaeology annual meeting, Salt Lake City, 1999
  • Saitta, D., M. Walker, and P. Reckner, Battlefields of Class Conflict: Ludlow then and now, Journal of Conflict Archaeology 1, 2005.
  • Scamehorn, H. Lee, Mill & Mine: The CF&I in the Twentieth Century. University of Nebraska Press, Lincoln, 1992.
  • Seligman, E., Colorado’s Civil War and Its Lessons. Leslie’s Illustrated Weekly Newspaper, November 5, 1914.
  • Sinclair, Upton, King Coal. The MacMillan Company, New York, 1917.
  • Sunieseri, A., The Ludlow Massacre: A Study in the Mis-Employment of the National Guard. Salvadore Books, Waterloo, Iowa, 1972.
  • The Coal War. Colorado Associated University Press, Boulder, 1976.
  • The Crisis in Colorado. The Annalist, May 4, 1914.
  • Transcript of the Court Martial of Sgt. P.M. Cullen and Privates Mason and Pacheco, among others, Testimony of Lt. K.M. Linderfelt, Sgt. P. Cullen, and Ray W. Benedict, State of Colorado Archives.
  • Transcript from the Court Martial of Capt. Edwin F. Carson, Testimony of Sgt. Cullen, State of Colorado Archives.
  • The Denver Post: May 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 22, 24, 26, 28, and 30 and June 3, 1914
  • The Trinidad Free Press: April 24 and 29, 1914, and May 9, 1914
  • United Mine Workers of America, An Answer to 'The Report of the Commanding General to the Governor for the Use of the Congressional Committee on the Military Occupation of the Coal Strike Zone by the Colorado National Guard during 1913–1914,’ State of Colorado Archives
  • United States Commission on Industrial Relations; George P. West (1915). Report on the Colorado Strike. Chicago: Barnard & Miller Print. 
  • United States Commission on Industrial Relations (1915). Final Report and Testimony Submitted to Congress by the Commission of Industrial Relations, The Colorado Miners' Strike (Vol VII, Vol. VIII and Vol. IX). Government Printing Office. ss. 6345–8948. 
  • United States Congress, House Committee on Mines and Mining (1914). Conditions in the Coal Mines of Colorado. Government Printing Office. 
  • United States Congress, House Committee on Mines and Mining (1915). Report on the Colorado Strike Investigation Made Under House Resolution 387. Government Printing Office. 
  • Vallejo, M. E., Recollections of the Colorado Coal Strike, 1913–1914, La Gente: Hispano History and Life in Colorado, edited by V. De Baca. Colorado Historical Society, Denver, 1998.
  • Walker, M., The Ludlow Massacre: Labor Struggle and Historical Memory in Southern Colorado. Paper presented at the North American Labor History Conference, Detroit, Michigan, 1999.
  • Yellen, S., American Labor Struggles. Harcourt, Brace and Company, New York, 1936.
  • Zinn, H., The Politics of History: With a New Introduction. University of Illinois Press, 1990.
  • Zinn, H., Dana Frank, and Robin D. G. Kelley, Three Strikes: The Fighting Spirit of Labor's Last Century ISBN 0-8070-5013-X

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons-logo.svg Commons har multimedia som gjeld: Ludlowmassakren