Abigail de Andrade

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hopp til navigering Hopp til søk
Abigail de Andrade
Abigail de Andrade, Portrait-Relief.jpg
Fødd 1864
Vassouras
Død

1890
Paris

Yrke kunstmålar

Abigail de Andrade (18641890) var ein brasiliansk målar og teiknar.

Liv[endre | endre wikiteksten]

'Utan tittel', 1881

Andrade blei fødd i småbyen Vila de Vassouras i den dåverande Rio de Janeiro-provinsen i Keisarriket Brasil. Ho studerte kunst ved Liceu de Artes e Ofícios do Rio de Janeiro,[1] som i 1881 opna for kvinnelege studentar. Ho var elev av Angelo Agostini og Insley Pacheco.[2] Ho laga måleri og teikningar, stilleben og portrett, frå dagleglivet i Rio de Janeiro.

I 1882 blei ho med i kunstnargruppa Sociedade Propagadora das Belas Artes. Ho deltok i utstillinga til gruppa med eit halvt dusin bilde, som ho fekk mykje ros for. I 1884 fekk ho ein gullmedalje for verk ved Salão Nacional de Belas-Artes, den nasjonale kunstutstillinga til Academia Imperial de Belas Artes.

Frå 1884 til 1888 stilte ho ut ved Salão Nacional i Rio de Janeiro, og i 1886 hadde ho separatutstillingar i husa til Costrejean og Vicitas.[3][4] Kunstkritikaren Gonzaga Duque skreiv om henne at ho var ein profesjonell blant amatørkunstnarar, og ein moderne målar gjennom sine nyvinningar innan sine sjangermåleri frå dagleglivet.

Abigail de Andrade blei også kjend for sitt tragiske forhold til læraren Angelo Agostini (1843–1910). Han var gift, og forholdet skapte stor skandale i Rio då dei fekk eit barn saman, Angelina Agostini (1888–1973), som også blei målar. Paret flykta til Paris, der Abigail de Andrade fekk endå eit barn i april 1890. Både mor og barn døydde kort tid etter fødselen.

Utstillingar[endre | endre wikiteksten]

  • 1882, Liceu de Artes e Ofícios, Rio de Janeiro
  • 1884, 26. Exposição Geral de Belas Artes, Rio de Janeiro
  • 1886, Casa Costrejean, Rio de Janeiro, separatutstilling
  • 1886, Casa Vicitas, Rio de Janeiro, separatutstilling
  • 1989, O Rio de Janeiro de Machado de Assis, Centro Cultural Banco do Brasil, Rio de Janeiro
  • 2004, Mulheres Pintoras: a casa e o mundo, Pinacoteca do Estado de São Paulo, São Paulo
  • 2007, Von Österreich zur Neuen Welt, Brasilien, Kunsthalle Krems, Krems: gezeigt wurde A hora do pão (1889)
  • 2015, Mulheres artistas: as pioneiras (1880–1930), Pinacoteca do Estado de São Paulo, São Paulo[5]
  • 2017, Invenções da Mulher Moderna, para além de Anita e Tarsila, Instituto Tomie Ohtake, São Paulo[6]

Verk[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Andrade, Abigail de.
  2. Liceu de Artes e Ofícios do Rio de Janeiro. Enciclopédia Itaú Cultural.
  3. «Andrade, Abigail.» Dicionário brasileiro de artistas plásticos. MEC / INL, Brasília 1973. Carlos Cavalcanti (Hrsg.): Band 1: A a C, S. 80.
  4. Catalogo Illustrado da Exposição Artistica na Imperial Academia das Bellas-Artes do Rio de Janeiro. Organisado por L. de Wilde. Rio de Janeiro 1884. (PDF; 26,8 MB; abgerufen am 8. Juli 2017; portugiesisch).
  5. Mulheres artistas: as pioneiras (1880–1930). .
  6. Invenções da Mulher Moderna, para além de Anita e Tarsila. .

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons-logo.svg Commons har multimedia som gjeld: Abigail de Andrade
Literatur
  • Teodoro Braga: Artistas pintores no Brasil. São Paulo Ed., São Paulo 1942.
  • Luiz Gonzaga Duque Estrada: A arte brasileira. Lombaerts, Rio de Janeiro 1888, S. 210–211. Neuausgabe: Mercado de Letras, Campinas 1995, ISBN 85-85725-14-1.
  • Ferreira Gullar: et alii. 150 Anos de pintura brasileira. Colorama, Rio de Janeiro 1989.
  • Mulheres pintoras: a casa e o mundo. Catálogo da exposição realizada na Pinacoteca do Estado em agosto/outubro de 2004. Apresentação e texto de Ruth Sprung Tarasantchi. Pinacoteca/Sociarte, São Paulo 2004.
  • Ana Paula Cavalcanti Simioni: Profissão artista: pintoras e escultoras brasileiras, 1884–1922. EDUSP/ FAPESP, São Paulo 2008, S. 209.
  • Sergio Fadel (Hrsg.): 5 visões do Rio na Coleção Fadel. Edições Fadel, Rio de Janeiro 2009.