Duane–Hunt-lova

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Spektrum av røntgenstråler sendt ut av ei røntgenrøyr med eit rhodiummål. Den kontinuerlege kurva kjem av bremsestråling og toppane er karakteristiske K-linjer for rhodium.

Duane–Hunt-lova, kalla opp etter dei amerikanske fysikarane William Duane ogFranklin Hunt,[1] gjev den maksimale frekvensen av røntgenstråling som kan emitterast av bremsestråling i eit røntgenrøyr ved å akselerere elektron gjennom ein eksistert spenning V mot eit mål av metall.

Den maksimale frekvensen νmaks er gjeven av [2]

som samsvarar med ei minste bølgjelengd

der h er Planck-konstanten, e er elektronladninga, og c er lysfarten. Dette kan òg skrivast

.

Denne prosessen er òg kjend som den inverse fotoelektriske effekten.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. William Duane and Franklin L. Hunt (1915). «On X-Ray Wave-Lengths». Physical Review 6 (2): 166–172. Bibcode:1915PhRv....6..166.. doi:10.1103/PhysRev.6.166. 
  2. Handbook of X-ray spectrometry by René Grieken, Andrzej Markowicz, page 3, Google books link