Hopp til innhald

Einar Steensnæs

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Einar Steensnæs
Fødd10. mars 1942 (83 år)
Haugesund kommune
Statsborgar avNoreg
PartiKristeleg Folkeparti
Yrkepolitikar
Alle verv

Einar Steensnæs (fødd 10. mars 1942) er ein norsk lektor og politikar frå Haugesund som har representert Kristeleg Folkeparti. Perioden 1989-90 var han statsråd i Syse-regjeringa og i 2001-04 var han statsråd i Bondevik II-regjeringa.

Steensnæs er utdanna cand.real. og arbeidde som lektor og inspektør ved vidaregåande skular i heimbyen Haugesund. 16. oktober 1989 vart han sjef for Kyrkje- og undervisningsdepartementet i den nyskipa regjeringa leia av Jan Peder Syse. Frå nyåret var han statsråd i Utdannings- og forskningsdepartementet, då det vart gjort endringar i departementstrukturen. Regjeringa fall hausten 1990 og gjekk av den 3. november. Frå 1993 var Steensnæs innvald på Stortinget for Kristeleg Folkeparti, og hadde sete på tinget fram til 2005. I den fyrste stortingsperioden var han medlem av finanskomiteen. Frå 1997 til 22. mars 2000 var han sekretær i utanrikskomiteen, deretter var han leiar av komiteen ut stortingsperioden. Han var elles medlem av arbeidsordningskomiteen og valkomiteen i stortingsperioden 1997-2001. I sin siste periode på Stortinget var han medlem av næringskomiteen. Frå oktober 2001 var han sjef for Olje- og energidepartementet, ei stilling han hadde til 18. juni 2004. Han tok ikkje attval til Stortinget i 2005.

Steensnes var direktør ved Oslosenteret for fred og menneskerettigheter 2006–2009, og var seinare seniorrådgjevar same stad. Han var også norsk representant til og visepresident i UNESCO sitt eksekutivråd 2005–2009.[1][2] Steensnes har vore styreleiar i fleire statlege verksemder, blant anna i Noregs allmennvitskaplege forskingsråd og i styret for Statens næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund). Steensnes vart utnemnd til æresmedlem av Kristeleg Folkeparti i 2006.[3]

  1. «Biografi: Einar Steensnæs». Stortinget.no. Henta 29. januar 2016.
  2. «Einar Steensnæs – Oslosenteret». Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Arkivert frå originalen 4. februar 2016. Henta 29. januar 2016.
  3. 80 års omtale i Aftenposten 10. mars 2022