Fast eigedom

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Fast eigedom er i juridisk samanheng grunn, og dessutan eventuell busetnad som finst på denne.[1] Utvinnbare naturressursar, som mineralførekomstar, er også rekna som del av den faste eigedomen fram til dei vert utvunne og dermed går over til å verta lausøyre.

Norske lovar[endre | endre wikiteksten]

Etter norsk lov skal alle faste eigedomar skal matrikulerast, det vil seia tildelast eit gardsnummer og bruksnummer, slik at dei kan identifiserast.

Rettar til fast eigedom, som til dømes eigedomsrett, panterett eller eit servitutt, kan registrerast (tinglysast) på bladet til eigedomen i grunnboka. Ulike måtar ein fast eigedom kan registrerast som er mellom anna grunneigedom, festetomt eller som ein seksjon. Fast eigedom vil registrerast med ein eller fleire heimelshavarar.

Referansar[endre | endre wikiteksten]

  1. «Hva er fast eiendom?». Jusinfo.no. 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]