Gagarinitt
| Gagarinitt-(Ce) | |
| Generelt | |
|---|---|
| Kategori | Halidmineral |
| Kjemisk formel | Na(REExCa1-x)(REEyCa1-y)F6 |
| Strunz-klassifisering | 03.AB.35 |
| Krystallsymmetri | Trigonal - romboedrisk H-M-symbol: (3) Romgruppe: P3 |
| Einingscelle | a = 6.099 Å, c = 11.064 Å, Z = 3 |
| Identifikasjon | |
| Farge | fargelaus, bleik rosa, oransje |
| Krystallform | korna |
| Krystallsystem | Trigonal |
| Kløyv | Ingen |
| Brot | Muslig |
| Fastleik | Sprø |
| Mohs hardleiksskala | 3.5 |
| Glans | glasaktig |
| Transparens | Gjennomsiktig |
| Spesifikk vekt | 4.44 - 4.55 |
| Optiske eigenskapar | |
| Optiske eigenskapar | Einaksa (+) |
| Brytingsindeks | nω = 1.483 nε = 1.503 |
| Dobbeltbryting | δ = 0.020 |
| Kjelder | [1][2] |
Gagarinitt er eit særs sjeldan mineral, først skildra 1961 frå Kasakhstan. Seinare er det funne i små, vene krystall av lyseraud farge i ekeritt ved Gjerdingselva i Nordmarka ved Oslo. Den kjemiske samansetjinga er NaCaYF6.
Gagarinitt-(Ce) og gagarinitt-(Y) er cesium- og yttriumrike analogar.
Dei er alle kalla opp etter den russiske kosmonautenJurij Gagarin (1934–1968).[1]
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Gagarinitt. (14. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014 frå http://snl.no/gagarinitt.
