Gjendine

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Gjendine er eit uvanleg norsk kvinnenamn. Det er sett saman av innsjønamnet Gjende og etterstavinga -ine. Namnet er særleg kjend frå folkesongen som blei til eit klaverstykke av Grieg, «Gjendines bådnlåt».

Opphav til namnet[endre | endre wikiteksten]

Ho som gav namn til verket var truleg òg den første som heitte Gjendine. Kaia Gjendine Slaalien var fødd i 1871 i ei steinhytte ved Gjendebu i Jotunheimen. Ho blei døypt den 24. juli i sjøen Gjende av ein prest, Honoratus Halling, som var turist i området. Han var saman med eit følgje som blei fadrar for jenta. Etter presten sitt forslag fekk ho mellomnamnet «Gjendine», noko som etter kvart blei tiltalenamnet hennar. Hytta ho blei fødd i heiter nå «Gjendinebua», og inneheld ei lita utstilling om Gjendine.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]