Hopp til innhald

Hashim Thaçi

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hashim Thaçi

Fødd24. april 1968 (57 år)
Skënderaj
Statsborgar avKosovo, Jugoslavia, Albania
Religionsunniislam
Yrkepolitikar, militær, soldat
Utdanna vedUniversitetet i Priština
Universitetet i Zürich
VervStatsminister i Kosovo 2008-2014
FøregangarAgim Çeku
EtterfylgjarIsa Mustafa
VervPresident i Kosovo 2016
FøregangarAtifete Jahjaga
Alle verv
  • Kosovos statsminister (2008–2014)
  • Kosovos president (2016–2020)
  • Kosovos statsminister (1999–2000) Sjå dette på Wikidata

Hashim Thaçi (fødd 24. april 1968) er ein kosovoalbansk politikar. Han var den første statsministeren i Kosovo (2008–2014) og utanriksminister og visestatsminister (2014–2016) i regjeringa leia av Isa Mustafa. Han var president i Kosovo frå 2016 til han gjekk av i 2020.

Thaçi kjem frå regionen Prishtina i Kosovo, der den kosoviske frigjeringshæren (KLA) oppstod. Han studerte filosofi i Prishtina før han flytta til Sveits, der han slutta seg til KLA i 1993. Som albansk nasjonalist steig han i gradene i KLA og vart leiar for den mektigaste fraksjonen innan 1999, under forhandlingane i Rambouillet. Etter krigen vart han med i den mellombelse administrasjonen i Kosovo.

Thaçi vart leiar for Det demokratiske partiet i Kosovo (PDK), som fekk størst del av røystene i valet i 2007. I 2008 erklærte Thaçi Kosovo uavhengig og vart den første statsministeren i landet. I 2016 vart han vald til president i Kosovo. Thaçi har ført ein proamerikansk politikk medan han har vore i offentlege verv.

Det har vore kontroversar knytte til rolla til Thaçis i KLA og skuldingar om at han har vore involvert i organisert kriminalitet. I 2020 tok Kosovo spesialdomstol og spesialetterforskarkontor i Haag ut ei tiltale med ti punkt mot Thaçi og fleire andre, der dei vart skulda for brotsverk mot menneskeslekta og krigsbrotsverk.[1] For å møte desse skuldingane gjekk Thaçi av som president og sa at han gjorde det for å «verne om integriteten til presidentembetet i Kosovo».[2][3] Han vart arrestert og har erklært seg ikkje skuldig i alle tiltalepunkta, og per november 2025 er rettssaka hans framleis i gang i Haag.[4]

Tidleg liv og utdanning

[endre | endre wikiteksten]

Hashim Thaçi vart fødd i landsbyen Burojë i Skenderaj i SFR Jugoslavia (no Kosovo).[5][6] Familien hans kjem frå Thaçi-stammen.[7] Skenderaj ligg i Drenica-dalen, ein historisk region som har stått imot serbisk styre.[8] Drenica skulle bli fødestaden til den kosoviske frigjeringshæren (KLA) tidleg i 1990-åra.[8]

Thaçi studerte filosofi og historie ved Universitetet i Prishtina. I 1993 budde han i Sveits, der han slutta seg til ei albansk politisk eksilrørsle. Han melde seg på vidare studium ved Universitetet i Zürich i fagområda historie og internasjonale relasjonar og tok seinare mastergrad.[9][10] Som ung var Thaçi del av ei gruppe som arbeidde for å styrte den jugoslaviske regjeringa, finansiert og støtta av Enver Hoxha, den tidlegare diktatoren i Albania.[11]

Rolle i KLA

[endre | endre wikiteksten]

I 1993 vart Thaçi medlem av den indre sirkelen i KLA. Karismaen til leiarar som Thaçi hjelpte KLA med å få støtte frå kosovoalbanarar.[12] Den 22. mai 1993 leia Thaçi saman med Ilaz Kodra eit åtak i Glogovac mot det serbiske politiet. Åtaket var ein siger for KLA, og fem politifolk vart drepne og to skadde.[13]

Thaçi (under namnet «Gjarpëri», ‘Slangen’) hadde ansvar for å sikre finansielle ressursar og våpen, og for å trene rekruttar i Albania før dei vart sende til Kosovo. Den 11. juli 1997 vart Thaçi dømd in absentia av distriktsdomstolen i Prishtina for terrorisme knytt til aktivitetane sine i KLA, og han fekk ei fengselsstraff på ti år.[14]

Hashim Thaçi deltok i slaget ved Rezalla, KLA sitt første større slag, som fann stad 25. november. Mange jugoslaviske soldatar vart drepne, og artilleriet og køyretøya deira vart øydelagde etter eit bakhaldsåtak av KLA-opprørarar leia av Adem Jashari. Som resultat trekte jugoslaviske styrkar seg tilbake til landsbyen Llausha, der dei skaut to albanske lærarar som arbeidde ved barneskulen der.[15]

I mars 1999 deltok Thaçi i forhandlingane i Rambouillet som leiar for det kosovoalbanske forhandlingslaget.[16] Vestlege diplomatar oppfatta Thaçi som «fornuftas stemme» i KLA: at han møtte opp til forhandlingane viste ei vilje til å akseptere autonomi for Kosovo innanfor Serbia, på eit tidspunkt då andre opprørsleiarar avviste alle løysingar som ikkje gav fullt nasjonalt sjølvstende.[16]

Thaçi kom ut av den endelege diplomatiske løysinga som leiar for den sterkaste fraksjonen i ein KLA prega av intern splitting. Han handla raskt for å konsolidere makta, utnemnde seg sjølv til statsminister i ei mellombels regjering og skal ha gjeve ordre om å likvidere leiarar for rivaliserande væpna grupper.[17][18]

Kontroversar

[endre | endre wikiteksten]

Det er hevda at Thaçi har omfattande kriminelle samband.[19][20][21][22] Under tida han leia den kosoviske frigjeringshæren (KLA), rapporterte The Washington Times at KLA finansierte verksemda si ved å smugle heroin og kokain til Vest-Europa.[23] KLA fekk òg store pengesummar frå den albanske diasporaen i Europa og USA. Det er anslått at desse bidraga låg mellom 75 og 100 millionar dollar.[12] Det er mogleg at nokre av gjevarane var involverte i ulovlege aktivitetar som narkotikasmugling; det finst likevel ikkje tilstrekkeleg bevis for at sjølve KLA var involvert i slik verksemd.[12]

BBC rapporterte i 2000 at Thaçi skal ha vore sentral i dei kriminelle aktivitetane til Det kosoviske beskyttelseskorpset (KPC), som etter det opplyste pressa pengar frå forretningsfolk under dekke av «skattar» til den sjølutnemnde regjeringa hans.[24] Sjølv om KLA offisielt vart oppløyst ved slutten av den væpna konflikten i Kosovo i 1999, var det nye kosoviske beskyttelseskorpset i stor grad sett saman av tidlegare KLA-soldatar og av Det demokratiske partiet i Kosovo (PDK). Partiet vart i stor grad danna av den politiske leiinga i KLA. Eit nærmast monopol på maktbruk, basert på integreringa av KLA inn i KPC, gav PDK høve til å ta kontroll over den kommunale forvaltninga.[24] PDK har jamleg brukt vald og trugsmål mot politiske rivalar for å halde på lokal politisk kontroll og for å verne kriminelle verksemder som er avhengige av samarbeid frå vennlegstilte lokale styresmakter.[25]

I 2001 leid Det demokratiske partiet i Kosovo nederlag i det første frie valet i provinsen. BBC skreiv då: «Det fallande ryktet til den tidlegare KLA skulle få katastrofale følgjer for PDK på grunn av den opplevde overlappinga mellom den politiske leiinga og post-KLA-organisert kriminalitet.»[26]

Ein analyse frå 2008 om organisert kriminalitet i Kosovo, utarbeidd av den tyske etterretningstenesta BND og ein konfidensiell rapport bestilt av den tyske hæren, Bundeswehr, skulda Thaçi, Ramush Haradinaj og Xhavit Haliti, fleirtalsleiar i det kosoviske parlamentet, for omfattande involvering i organisert kriminalitet. BND skriv: «Nøkkelpersonane (inkludert Haliti, Haradinaj og Thaçi) er djupt involverte i dei tette samanhengane mellom politikk, næringsliv og strukturar for organisert kriminalitet i Kosovo.»[27] Rapporten skulda Thaçi for å leie eit «kriminelt nettverk som opererte over heile Kosovo» mot slutten av 1990-åra.[27] BND-rapporten skulda òg Thaçi for kontaktar med tsjekkiske og albanske mafiagrupper. Han skal, saman med Haliti, ha gjeve ordre om drap utførte av ein profesjonell leigemordar, «Afrimi», som skal vere ansvarleg for minst elleve kontraktdrap.[27]

Ifølgje den franske avisa Le Figaro frå 8. mars 2016 var det sannsynleg at Thaçi ville bli sikta av ICTY for eit breitt spekter av overgrep, inkludert organhandel.[28][29] Avisa hevda òg at den tidlegare UNMIK-administratoren i Kosovo, Bernard Kouchner, kunne bli kalla inn som vitne. Kouchner har sjølv jamleg blitt skulda for å «sjå gjennom fingrane» med overgrep utførte av KLA-medlemmer.[28]

Hashim Thaçi har òg møtt andre skuldingar, som involvering i den lukrative heroinhandelen på 1990-talet, då offiserar i KLA og støttespelarane deira skal ha frakta enorme mengder narkotika gjennom eit undergrunnsnettverk til Sentral-Europa. Politiet hadde lenge mistenkt at ulovlege narkotika finansierte oppreisten i Kosovo.[30]

Europarådet sine skuldingar

[endre | endre wikiteksten]

Ein rapport til Europarådet, skriven av Dick Marty og publisert 15. desember 2010,[31] seier at Hashim Thaçi var leiar for «Drenica-gruppa», som stod for handel med organ tekne frå serbiske fangar. Ifølgje fleire internasjonale,[32] serbiske,[33] kosoviske[34] og albanske[35] nyheitsmedium skal Thaçi i eit intervju på albansk fjernsyn 24. desember 2010 ha sagt at han ville offentleggjere opplysningar om Marty og samarbeidspartnarane hans.

BBC News rapporterte at dei hadde sett eit utkast til dokumentet frå Europarådet, og hevda at det nemner «Hashim Thaci, Kosovos noverande statsminister og politiske leiar for KLA under krigen, 27 gonger på like mange sider». Dei skreiv at rapporten skuldar dei tidlegare KLA-kommandantane for å vere involverte i organisert kriminalitet, inkludert organ- og narkotikahandel.[31][36] I 2011 presiserte Marty at rapporten hans impliserte nære medarbeidarar av Thaçi, men ikkje Thaçi sjølv.[37]

Kosovo Specialist Chambers og Specialist Prosecutor's Office

[endre | endre wikiteksten]

Den 24. april 2020 sende Kosovo Specialist Chambers og Specialist Prosecutor’s Office, basert i Haag, ei tiltale med ti punkt til retten for vurdering, der Hashim Thaçi, Kadri Veseli og andre vart skulda for brotsverk mot menneskeslekta og krigsbrotsverk, inkludert drap, tvungen forsvinning, forfølging og tortur.[38][39][40] Tiltalen knyter dei skulda til om lag 100 drap på kosovoalbanarar, serbarar, romfolk og politiske motstandarar.[38] Ifølgje pressemeldinga meinte spesialetterforskaren at det var naudsynt å gjere saka offentleg på grunn av gjentekne forsøk frå Thaçi og Veseli på å hindre og undergrave arbeidet til domstolen.[39]

Statsminister i Kosovo

[endre | endre wikiteksten]

Sigeren i valet i 2007 og erklæringa av kosovisk sjølvstende

[endre | endre wikiteksten]
Presidenten i USA George W. Bush helsar på den kosoviske presidenten Fatmir Sejdiu (i midten) og statsministeren Hashim Thaçi (til venstre) under eit møte i Det kvite huset 21. juli 2008, etter at Kosovo hadde erklært sjølvstende.

Parlamentsval i Kosovo vart halde 17. november 2007. Etter dei første resultata, basert på 90 prosent av røystene, låg Hashim Thaçi an til å få 34 prosent, og han erklærte siger for PDK. Han sa at han hadde som mål å erklære sjølvstende utan opphald 10. desember, datoen SN hadde sett som slutten på forhandlingane med Serbia. Valdeltakinga var særleg låg, på 45 prosent, då dei fleste serbarar nekta å røyste.[41]

Den 19. november 2007 åtvara fleire utanriksministrar i EU Thaçi og allierte hans mot å gå vidare med ei sjølvstendeerklæring utan konsultasjonar. Luxembourgs Jean Asselborn og Sveriges Carl Bildt oppmoda PDK om å ikkje handle forhasta, medan EUs utanrikspolitiske sjef Javier Solana understreka kor viktig det var med gode førebuingar før formell sjølvstende. Etter EU-samtalar om Kosovo i London same dag sa den britiske Europaministeren, Jim Murphy, at ei sjølvstendeerklæring utan internasjonal støtte kunne isolere provinsen.[42]

Thaçi og prosessen fram mot sjølvstende

[endre | endre wikiteksten]
Hashim Thaçi, Joe Biden og Fatmir Sejdiu med sjølvstendeerklæringa til Kosovo.

Hashim Thaçi vart peikt ut som den neste leiaren for den kosoviske regjeringa 11. desember 2007 av Kosovos president Fatmir Sejdiu, og han fekk beskjed om å danne regjering «så snart som mogleg». Det demokratiske partiet i Kosovo (PDK) starta koalisjonssamtalar med Kosovos demokratiske liga (LDK) og Alliansen for eit nytt Kosovo (AKR). Desse partia hadde til saman 75 av 120 sete i forsamlinga.[43]

Den 9. januar 2008 vart Thaçi vald til statsminister av parlamentet, med 85 røyster for og 22 mot. I den samanhengen sa han at han hadde som mål å oppnå sjølvstende for Kosovo i første halvdel av 2008.[44]

Den 16. februar 2008 kunngjorde Thaçi at dagen etter, 17. februar, ville bli avgjerande for «å setje i verk viljen til innbyggjarane i Kosovo», noko som sterkt antyda at provinsen ville erklære sjølvstende frå Serbia.[45] Den 17. februar 2008 erklærte Kosovo sjølvstende frå Serbia. Thaçi vart statsminister i den nyoppretta staten. Den 6. juni 2008 braut ein væpna mann seg inn i Thaçis heim i Prishtina, medan Thaçi sjølv ikkje var til stades.[46]

President i Kosovo

[endre | endre wikiteksten]

Presidentvalet i 2016

[endre | endre wikiteksten]

Thaçi vart vald til president i Kosovo i februar 2016 og tok til i embetet 7. april 2016.[47] I august 2019 kunngjorde Thaçi at landet ville halde parlamentsval 6. oktober. Presidenten sa at landet treng ei «funksjonell og ansvarleg regjering» som er i stand til å møte utfordringane staten og samfunnet står overfor.[48]

Utanrikspolitikk

[endre | endre wikiteksten]
Thaçi under MSC i 2018.

I januar 2018 sa Thaçi at Kosovo ville ha støtta avgjerda til USAs president Donald Trump om å flytte den amerikanske ambassaden frå Tel Aviv til Jerusalem, noko som ville gjort Kosovo til det einaste landet med muslimsk fleirtal som gjorde det. Thaçi sa til den albanske avisa Express at dersom landet hans fekk fullt medlemskap i SN, ville det stemme «alltid» med USA, også på resolusjonen som nyleg protesterte mot Trumps avgjerd. Thaçi møtte Donald Trump i samband med Generalforsamlinga til SN i New York i september 2017, og inviterte Trump til å besøkje Prishtina, hovudstaden i Kosovo. Ifølgje lokale medium skal han ha sagt at møtet var «usedvanleg vennleg og varmt».[49]

«Statsoverhovudet takka president Trump for hans personlege støtte til Kosovo», heitte det i ei fråsegn frå kontoret hans, som kalla USA ein «strategisk partnar» og sa at støtta frå Washington var «avgjerande for fred, stabilitet og generell utvikling av Kosovo og regionen». Thaçi sa til den Prishtina-baserte kringkastaren RTV21: «President Trump, som alle andre amerikanske presidentar, har ei klar visjon for Kosovo. Det er ei unik støtte til landet vårt. Han sa at Kosovo er eit fantastisk land og at vi er eit fantastisk folk.»[50]

Den 26. november 2019 råka eit jordskjelv Albania. President Thaçi var del av ei presidentdelegasjon som vitja jordskjelvområdet og uttrykte kondolansar på vegner av Kosovo.[51] I 2019 møtte han president Trumps spesialutsending Richard Grenell, og i februar 2020 signerte han ein avtale med den serbiske presidenten Aleksandar Vučić.[52]

Avgang og arrestasjon

[endre | endre wikiteksten]

Den 24. april 2020 sende Kosovo Specialist Chambers og Specialist Prosecutor’s Office, basert i Haag, inn ei tiltale med ti punkt til retten for vurdering. Der vart Hashim Thaçi, Kadri Veseli og andre skulda for brotsverk mot menneskeslekta og krigsbrotsverk, inkludert drap, tvungen forsvinning, forfølging og tortur.[38][39][40] Tiltalen knyter dei skulda til om lag 100 drap på kosovoalbanarar, serbarar, romfolk og politiske motstandarar.[38] Thaçi var på det tidspunktet på diplomatisk vitjing i USA, men returnerte til Kosovo då han fekk vite om tiltalen.[53]

Den 5. november 2020 kunngjorde Thaçi at han gjekk av for «å verne om integriteten til presidentembetet i Kosovo».[54] Han vart arrestert same dag og overført til Haag.[53] Thaçi vart erstatta av stortingspresidenten i Kosovo, Vjosa Osmani.[55]

Rettssak

[endre | endre wikiteksten]

Thaçi møtte for retten for første gong 9. november 2020 og erklærte seg ikkje skuldig.[56] Dei tre medtiltalte hans erklærte seg òg ikkje skuldige.[57] Rettssaka starta i april 2023.[4] I desember 2024 vart Thaçi skulda for tre punkt om å ha hindra offentlege tenestepersonar i å utføre arbeidsoppgåvene sine, fire punkt om brot på teieplikt i rettsprosessar og fire punkt om forakt for retten, knytte til «påståtte ulovlege forsøk på å påverke vitneforklaringar» under rettssaka.[58] I mars 2025 vart Thaçi mellombels lauslaten for å vitje den sjuke faren sin i Prishtina.[59] Etter at faren døydde kort tid seinare, vart Thaçi igjen mellombels lauslaten slik at han kunne vitje grava, etter tidlegare å ha blitt nekta å delta i gravferda.[60]

Besøkte land

[endre | endre wikiteksten]

Tabellen listar statsbesøk som Hashim Thaçi har gjennomført som president.

# Land År Besøkte byar Type besøk
1  Vatikanstaten 2016, 2017 Vatikanstaten Statsbesøk[61][62]
2  Albania 2016, 2019, 2020 Tirana, Durrës, Kodër-Thumanë Statsbesøk[63][64]
3  Brasil 2016 Rio de Janeiro Opningsseremonien av Sommar-OL 2016[65]
4  Tyrkia 2016 Ankara Statsbesøk[66]
5  Malta 2016 Valletta Statsbesøk[67]
6  Panama 2016 Panama by Statsbesøk
7  USA 2017, 2018, 2019, 2020 Washington, D.C., New York by, Des Moines Statsbesøk,[68][69][70] arbeidsbesøk[71][72][73]
8  Jordan 2017 Amman Statsbesøk[74]
9  Austerrike 2017 Wien Statsbesøk[75]
10  Kroatia 2017 Zagreb Statsbesøk[76]
11  Montenegro 2017 Podgorica Statsbesøk[77]
12  Canada 2017 Halifax, Ottawa Statsbesøk[78]
13  Bulgaria 2017, 2018 Sofia Statsbesøk,[79] arbeidsbesøk[80]
14  Frankrike 2017, 2018, 2019 Paris Statsbesøk,[81] arbeidsbesøk[82]
15  Sveits 2018 Davos Arbeidsbesøk[83]
16  Sør-Korea 2018 Pyeongchang Opningsseremonien av Vinter-OL 2018[84]
17  Nord-Makedonia 2018, 2019 Skopje Statsbesøk[85]
Innsetjinga av Stevo Pendarovski
18  Armenia 2018 Jerevan Francophonie Summit[86]
19  Belarus 2018, 2019 Minsk Arbeidsbesøk[87][88]
20  Tyskland 2019, 2020 München, Berlin Arbeidsbesøk[89][90]
21  Slovakia 2019 Bratislava Globsec Forum[91]
22  Japan 2019 Tokyo, Osaka Statsbesøk[92][93]
23  Monaco 2019 Monte Carlo Arbeidsbesøk[94]

Prisar og utmerkingar

[endre | endre wikiteksten]
  •  Albania:
    • Den 20. juni 2008 fekk Thaçi ein symbolsk kopi av nøkkelen til byen Tirana i samband med eit statsbesøk til Albania.[95]
    • Same dag vart Thaçi utnemnd til æresborgar av byen Vlorë for si «historiske rolle i å gjere Kosovo til ein uavhengig stat».[96]
    • I januar 2015 vart Hashim Thaçi tildelt graden Doctor Honoris Causa frå Universitetet i Tirana for sitt bidrag til fredsbygging på Vest-Balkan, for å fremje prosessen med europeisk integrasjon og for å ha oppnådd den historiske Brussel-avtalen med Serbia.
    • Den 4. oktober 2016 vart han tildelt æresborgarskap i Shkodër, i ein seremoni leia av ordføraren i denne nordalbanske byen.
  •  Sveits:
    • Den 1. juli 2012 fekk Thaçi graden Doctor Honoris Causa som doktor i internasjonale relasjonar frå Geneva School of Diplomacy,[97] ein kommersiell institusjon som på grunn av manglande universitetsakkreditering har vore gjenstand for kritisk merksemd i media.[98][99][100][101] Tidlegare mottakarar av denne utmerkinga inkluderer Martin Gray, ein overlevande frå holocaust og forfattar; Adolf Ogi, tidlegare president i Sveits; og José Ramos-Horta, Aust-Timors president og vinnar av Nobels fredspris.[97]
  •  USA:
    • I 2014 nominerte dei albanske og serbiske caucus-gruppene i den amerikanske Kongressen president Thaçi og Serbias utanriksminister Ivica Dačić til Nobels fredspris for rolla dei hadde hatt i å oppnå fredsavtalen mellom Serbia og Kosovo.[102]
  •  Montenegro:
    • Den 4. april 2015, på Ulcinj-dagen, fekk Thaçi tittelen æresborgar av Ulcinj av kommunestyret i byen.[103]

Kjelder

[endre | endre wikiteksten]
  1. ↑ «Kosovo President Thaci faces war crimes indictment». BBC. 24. juni 2020.
  2. ↑ «LAJMI I FUNDIT: Hashim Thaçi jep dorëheqje nga posti i presidentit». Klan Kosova (på albansk). 5 November 2020. Henta 5 November 2020.
  3. ↑ «Kosovo's president resigns to face war crimes charges». AP News. 5 November 2020. Henta 5. november 2020.
  4. 1 2 «Kosovo ex-president Hashim Thaci pleads not guilty to war crimes». BBC News (på engelsk). 3. april 2023. Henta 12. desember 2023.
  5. ↑ «CRIMINAL CHARGES FILED AGAINST TACI {sic}, SEJDIU, KRASNICI».
  6. ↑ «Dosije Hašima Tačija». Pecat. 23 December 2010.
  7. ↑ Elsie, Robert (24. april 2015). The Tribes of Albania: History, Society and Culture (på engelsk). Bloomsbury Publishing. ISBN 978-0-85773-932-2.
  8. 1 2 Andrejevich 2009, s. 107.
  9. ↑ «A e ka kryer fakultetin në Zvicër Hashim Thaçi?». Zëri. 28. februar 2016.
  10. ↑ «Thaçi nuk është themeluesi i UÇK dhe nuk ka diplomë nga Universiteti i Zyrihut». Gazeta Dita. Arkivert frå originalen 2 October 2020. Henta 4. april 2016.
  11. ↑ Kort, Michael (1. januar 2001). The Handbook of the New Eastern Europe (på engelsk). Twenty-First Century Books. ISBN 978-0-7613-1362-5. «As a young man Thaci belonged to a group committed to overthrowing Yugoslavia's government that was financed and backed by Enver Hoxha»
  12. 1 2 3 Henry H. Perritt (2010). Kosovo Liberation Army: The Inside Story of an Insurgency. University of Illinois Press. s. 13/88–93.
  13. ↑ Rathfelder, Erich (10. desember 2007). «Hashim Thaci in Kosovo: Die Häutung der Schlange». Der Spiegel (på tysk). ISSN 2195-1349. Henta 29 July 2024. «Am 25. Mai überfiel er mit einigen Genossen die Eisenbahnlinie bei Glogovac, vier serbische Polizisten wurden dabei getötet. 1996 soll Thaci nach serbischen Angaben bei Peje (Pec) einen serbischen Polizeiwagen beschossen und Handgranaten in den serbischen Armeestützpunkt in Vucitrn geworfen haben. Wegen dieser Anschläge wurde er im Juli 1997 in Abwesenheit zu zehn Jahren Gefängnis verurteilt.» Den ukjende parameteren |trans-quote= vart ignorert (hjelp)
  14. ↑ «BG odgovorio Tačiju: Bićeš uhapšen» (på serbisk). B92. 20. april 2015.
  15. ↑ Geci, Rrustem (20 September 2016). «Liria perendesha e fitoreve». Radio Kosova e Lirë.
  16. 1 2 Gall, Carlotta (3. februar 1999). «Ethnic Albanian Guerrillas Will Attend Talks on Kosovo». The New York Times. Henta 4. mai 2010.
  17. ↑ Hedges, Chris (6. juni 1999). «Crisis in the Balkans: The Guerrillas; Kosovo Rebel Force Will Be Serbian Province's New Power Broker». The New York Times. Henta 4. mai 2010.
  18. ↑ Hedges, Chris (25. juni 1999). «Crisis in the Balkans: The Separatists; Leaders of Kosovo Rebels Tied to Deadly Power Play». The New York Times. Henta 4. mai 2010.
  19. ↑ Dipak Basu; Victoria Miroshnik (2 December 2015). Structural Revolution in International Business Architecture: Political Economy. Palgrave Macmillan. s. 109–. ISBN 978-1-137-53578-8.
  20. ↑ David L. Phillips; Nicholas Burns (20 July 2012). Liberating Kosovo: Coercive Diplomacy and U. S. Intervention. MIT Press. s. 211–212. ISBN 978-0-262-30512-9.
  21. ↑ Michael J. Boyle (24 March 2014). Violence after War: Explaining Instability in Post-Conflict States. JHU Press. s. 42–. ISBN 978-1-4214-1258-0.
  22. ↑ Jan Koehler; Christoph Zurcher (6 September 2003). Potentials of Disorder: Explaining Conflict and Stability in the Caucasus and in the Former Yugoslavia. Manchester University Press. s. 69–. ISBN 978-0-7190-6241-4.
  23. ↑ "KLA finances fight with heroin sales - Terror group is linked to crime network"; Jerry Seper. Washington Times, Washington, D.C.: 3 May 1999. pg. A.1
  24. 1 2 «Kosovo gripped by racketeers». BBC News. 5 April 2000. Henta 4 May 2010.
  25. ↑ «Political violence in run-up to Kosovo vote». Christian Science Monitor. 15. august 2000. ISSN 0882-7729. Henta 19 February 2008.
  26. ↑ «Analysis: Kosovo chooses normality». BBC News. 30. oktober 2000. Henta 4. mai 2010.
  27. 1 2 3 «BND Kosovo affair: German spy affair might have been revenge». Die Welt. 30. november 2008. Henta 18. februar 2009.
  28. 1 2 Gazetaexpress (9. mars 2016). «Le Figaro: Kouchner might testify against Thaci». Gazetaexpress. Henta 7. april 2016.
  29. ↑ «A peine élu, le président du Kosovo risque d'être inculpé». Le Figaro. 8 March 2016. Henta 7. april 2016.
  30. ↑ "KLA Linked To Enormous Heroin Trade / Police suspect drugs helped finance revolt" sfgate. Vitja 4. april 2023.
  31. 1 2 Paul Lewis (14. dedember 2010). «Kosovo PM is head of human organ and arms ring, Council of Europe reports». The Guardian (London, UK).
  32. ↑ «Tači će objaviti spisak Albanaca koji su pomagali Martiju». Radio Slobodna Evropa (på serbokroatisk). 25. desember 2010. Arkivert frå originalen 4. juli 2025. Henta 4. januar 2011.
  33. ↑ «Thaci to release names of Marty's helpers». B92. Arkivert frå originalen 28 December 2010. Henta 4. januar 2011.
  34. ↑ Kosova Info: Thaçi ka dosje të bashkëpunëtorëve të Martyt[daud lenkje]
  35. ↑ «Thaci ka dosje te bashkepunetoreve te Martyt». Info Albania (på albansk). 24. desember 2010. Arkivert frå originalen 26. juli 2011. Henta 4. januar 2011.
  36. ↑ «BBC comments on the draft report». BBC. 14. desember 2010.
  37. ↑ Collaku, Petrit (19. januar 2011). «Dick Marty Clarifies Organ Harvesting Allegations». Balkan Insight. Henta 19. januar 2011.
  38. 1 2 3 4 «Kosovo Specialist Chambers and Specialist Prosecutor's Office: Press statement». Kosovo Specialist Chambers and Specialist Prosecutor's Office. 24. juni 2020. Henta 24. juni 2020.
  39. 1 2 3 «Kosovo Specialist Prosecutor Charges Thaci with War Crimes». Balkan Insight. 24 June 2020. Henta 24 June 2020.
  40. 1 2 «Kosovo's president Hashim Thaci 'indicted for war crimes '». euronews (på engelsk). 24. juni 2020. Henta 24 June 2020.
  41. ↑ «Low turnout hits Kosovo election». euronews. 18 November 2007. Arkivert frå originalen 1 August 2012. Henta 17. september 2009.
  42. ↑ «EU warns Kosovo on independence». BBC News. 19. november 2007. Arkivert frå originalen 21. august 2018. Henta 17. september 2009.
  43. ↑ «Thaci designated to head Kosovo government». Deutsche Presse-Agentur (Monsters and Critics). 11. dedember 2007. Arkivert frå originalen 4. september 2012. Henta 14. juli 2015.
  44. ↑ «Ex-rebel becomes Kosovo's prime minister». NBC News. Associated Press. 9 January 2008. Henta 17. september 2009.
  45. ↑ «Kosovo MPs proclaim independence». BBC News. 17 February 2008. Henta 17 September 2009.[daud lenkje]
  46. ↑ «Armed attack at Kosovo PM's home». BBC News. 7 June 2008. Arkivert frå originalen 26 May 2012. Henta 17 September 2009.
  47. ↑ Delauney, Guy (8 April 2016). «Kosovo's Hashim Thaci: From guerrilla leader to president». BBC News. Henta 25 June 2020.
  48. ↑ «Kosovo set for October election». Emerging Europe. 27 August 2019. Henta 27. august 2019.
  49. ↑ «Kosovo says it would've voted with US at UN on Jerusalem recognition». The Times of Israel. ISSN 0040-7909. Henta 7. april 2018.
  50. ↑ Kampeas, Ron (5 January 2018). «Kosovo president: We'd have voted with US on Jerusalem at United Nations». Jewish Telegraphic Agency. Henta 7. april 2018.
  51. ↑ Mortimer, Caroline (28. november 2019). «Kosovan president caught up in aftershock when visiting Albanian earthquake victims». Euronews. Henta 29. november 2019.
  52. ↑ «Thaçi welcomes Grenell's invitation, says Kosovo ready for agreement with Serbia | Albanian Telegraphic Agency».
  53. 1 2 Pineles, Dean (8. januar 2024). «Trump and Thaci: A Tale of Two Ex-Presidents and Their Shared Prosecutor». Balkan Insight.
  54. ↑ «Kosovo president resigns to face war crimes charges». Al Jazeera (på engelsk). 5 November 2020.
  55. ↑ «Kosovo parliament elects reformist lawyer Osmani as president». Daily Sabah (på engelsk). 4. april 2021.
  56. ↑ «Initial Appearance of Hashim Thaci». Kosovo Specialist Chambers and Special Prosecutor's Office. 9. november 2020.
  57. ↑ «Case Information Sheet: Specialist Prosecutor v. Hashim Thaçi, Kadri Veseli, Rexhep Selimi and Jakup Krasniqi (Case No. KSC-BC-2020-06)» (PDF). Kosovo Specialist Chambers and Special Prosecutor's Office. Arkivert frå originalen (PDF) 2. juni 2023. Henta 14. januar 2024.
  58. ↑ «Hague court lays fresh charges against ex-Kosovo leader Thaci». France 24. 7. desember 2024.
  59. ↑ «Kosovo’s war crime-charged ex-president briefly released to visit his ill father». AP News. 14. mars 2025.
  60. ↑ «Kosovo ex-president Thaci visits father’s tomb after Hague court bars him from attending funeral». AP News. 21. mars 2025.
  61. ↑ Thaçi, Hashim. «The Holy Father receives President Thaçi; Kosovo a country of tolerance between peoples». President of the Republic of Kosovo. Henta 22. mars 2017.
  62. ↑ Thaçi, Hashim. «Pope Francis received in a private audience President Thaçi». President of the Republic of Kosovo. Henta 28. september 2017.
  63. ↑ Thaçi, Hashim. «President Thaçi official visit to Albania». President of the Republic of Kosovo. Henta 22. mars 2017.
  64. ↑ Thaçi, Hashim. «Presidenti Thaçi niset për Durrës, solidarizohet me familjet e viktimave të tërmetit». President of the Republic of Kosovo. Henta 27 November 2019.
  65. ↑ Thaçi, Hashim. «President Thaçi in Rio: A historic moment for Kosovo». President of the Republic of Kosovo. Henta 5. august 2016.
  66. ↑ BalkanInsight (30 December 2016). «Thaci Firms up Kosovo's Alliance With Turkey». Henta 31. desember 2016..
  67. ↑ Thaçi, Hashim. «President Thaçi is received with high honors in Malta». President of the Republic of Kosovo. Henta 22. mars 2017.
  68. ↑ Koha Ditore. «Thaçi mbërrin në SHBA në një vizitë zyrtare disaditore». Henta 7 January 2017..
  69. ↑ Thaçi, Hashim. «President Thaçi at the United Nations General Assembly». President of the Republic of Kosovo. Henta 18. september 2017.
  70. ↑ Thaçi, Hashim. «US Vice President, Michael Pence, received President Thaçi in a meeting». President of the Republic of Kosovo. Henta 29. september 2017.
  71. ↑ Thaçi, Hashim. «President Thaçi traveled to the USA». President of the Republic of Kosovo. Henta 7. februar 2018.
  72. ↑ Thaçi, Hashim. «Presidenti Thaçi gjatë qëndrimit në Washington viziton mikun e Kosovës Bob Dole». President of the Republic of Kosovo. Henta 23. mars 2018.
  73. ↑ Thaçi, Hashim. «President Thaçi travels to USA, attends President Trump's reception». President of the Republic of Kosovo. Henta 20. september 2019.
  74. ↑ Thaçi, Hashim. «President Thaçi travelled to Hashemite Kingdom of Jordan». President of the Republic of Kosovo. Henta 20. mai 2017.
  75. ↑ Thaçi, Hashim. «President Thaçi travelled for an official visit to Austria». President of the Republic of Kosovo. Henta 21. mai 2017.
  76. ↑ Thaçi, Hashim. «President Thaçi travelled for an official visit to Croatia». President of the Republic of Kosovo. Henta 31. mai 2017.
  77. ↑ Thaçi, Hashim. «President Thaçi travelled to Podgorica». President of the Republic of Kosovo. Henta 1. august 2017.
  78. ↑ Thaçi, Hashim. «President Thaçi has traveled to Canada, participant at the International Security Forum in Halifax». President of the Republic of Kosovo. Henta 16. november 2017.
  79. ↑ Thaçi, Hashim. «President Thaçi participates at the meeting of Western Balkan leaders in Bulgaria». President of the Republic of Kosovo. Henta 6 December 2017.
  80. ↑ Thaçi, Hashim. «Presidenti Thaçi në Bullgari, pritet nga kryeministri Borisov». President of the Republic of Kosovo. Henta 1. mars 2018.
  81. ↑ Thaçi, Hashim. «President Thaçi has traveled to France, participant at the Conference of Paris». President of the Republic of Kosovo. Henta 8. desember 2017.
  82. ↑ Thaçi, Hashim. «Thaçi takon presidentin francez: Kosova i është mirënjohëse Francës për ndihmën ndaj Kosovës». President of the Republic of Kosovo. Henta 14. mars 2018.
  83. ↑ Thaçi, Hashim. «Presidenti Thaçi panelist në Forumin Ekonomik Botëror në Davos të Zvicrës». President of the Republic of Kosovo. Henta 23. januar 2018.
  84. ↑ Thaçi, Hashim. «President Thaçi attends the opening of the Winter Olympics in Pyeongchang». President of the Republic of Kosovo. Henta 9. februar 2018.
  85. ↑ Thaçi, Hashim. «President Thaçi visits Macedonia, meets with institutional and political leaders». President of the Republic of Kosovo. Henta 12. september 2018.
  86. ↑ Thaçi, Hashim. «President Thaçi attended the opening of the 17th Francophonie Summit». President of the Republic of Kosovo. Henta 12. oktober 2018.
  87. ↑ Thaçi, Hashim. «President Thaçi in Belarus: Agreement for mutual recognition and peace in Balkans». President of the Republic of Kosovo. Henta 31. oktober 2018.
  88. ↑ Thaçi, Hashim. «President Thaçi attends the opening of the Minsk 2019 European Olympic Games». President of the Republic of Kosovo. Henta 21. juni 2019.
  89. ↑ Thaçi, Hashim. «Presidenti Thaçi panelist në Konferencën e Sigurisë në Munih». President of the Republic of Kosovo. Henta 15. februar 2019.
  90. ↑ Thaçi, Hashim. «President Thaçi travelled to Berlin». President of the Republic of Kosovo. Henta 4. desember 2019.
  91. ↑ Thaçi, Hashim. «President Thaçi travels to Slovakia tomorrow, participates in the Bratislava Forum». President of the Republic of Kosovo. Henta 5. juni 2019.
  92. ↑ Thaçi, Hashim. «President Thaçi travels to Japan on a state visit on Sunday, where he will expected by the Emperor and Prime Minister Abe». President of the Republic of Kosovo. Henta 6 September 2019.
  93. ↑ Thaçi, Hashim. «President Thaçi attends the solemn dinner hosted by the Prime Minister of Japan». President of the Republic of Kosovo. Henta 24. oktober 2019.
  94. ↑ Thaçi, Hashim. «President Thaçi in Monaco: Kosovo excelled in sports thanks to the support of its allies». President of the Republic of Kosovo. Henta 13. desember 2019.
  95. ↑ «Thaçi receives copy of the key of the City of Tirana». tirana.gov.al (på albansk). Arkivert frå originalen 5. ijtober 2011. Henta 14. juli 2015.
  96. ↑ «Hashim Thaçi "Qytetar Nderi" i qytetit të ëndrrave të tij». Bashkia Vlorë (på albansk). 20. juni 2008. Arkivert frå originalen 6. oktober 2016. Henta 5. oktober 2016.
  97. 1 2 «Shkolla e Gjenevës për Diplomaci dhe Marrëdhënie Ndërkombëtare themelon bursën The Hashim Thaçi Fellowship, që do ti ndahet një studenti nga Kosova». Zyra e Kryeministrit të Republikës së Kosovës (på albansk). 1 July 2012. Arkivert frå originalen 5. november 2014. Henta 4. juli 2012.
  98. ↑ Lanci, Camille (16 November 2022). «Geneva private universities come under the spotlight». SWI swissinfo.ch. Henta 23. mars 2025.
  99. ↑ Mottaz, Philippe; Chade, Jamil (28. april 2022). «#95 The G|O Briefing, April 28, 2022». The Geneva Observer. Henta 23. mars 2025.
  100. ↑ «A Genève, des universités privées proposent des formations onéreuses non reconnues par les autorités académiques suisses». Radio Télévision Suisse (på fransk). 14. juli 2022. Henta 23. mars 2025.
  101. ↑ «À Genève, des "universités" privées aux pratiques douteuses». Courrier International (på fransk). 19. mai 2022. Henta 23. mars 2025.
  102. ↑ «Thaçi, Daçiç, Ashton emërohen për çmimin Nobel». 23. desember 2013.
  103. ↑ «Svecana sjednica SO Ulcinj: RAMA I TACI POCASNI GRADJANI». Ulcinj info. 4. april 2015. Henta 4. april 2015.
Denne artikkelen vart starta med ei omsetjing frå tysk wikipedia 20. februar 2008.
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Hashim_Thaçi&oldid=3632426»