Kalkulus

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Jump to navigation Jump to search

Kalkulus (også kalla matematisk analyse) er ei grein innanfor matematikken som tek for seg ideen om grenser. Denne greina blir brukt til å analysere og undersøke endring av verdiar av matematiske funksjonar. Kalkulus er generelt sett delt inn i to område: integrasjon og derivasjon. Derivasjon blir nytta til å finne eit stigningstal til ein funksjon. Dette er å derivere. Integrasjon er å gjere den motsette operasjonen, anti-derivasjon, og blir brukt til å finne areal, volum og til å løyse differensiallikningar.

Derivasjon[endre | endre wikiteksten]

Hovudartikkel: Derivasjon

Det deriverte uttrykket for ein funksjon kan uttrykkast som ein tangent

Derivasjon er eit område i kalkulus der ein finn det momentante stigningstalet ved eit vilkårleg valt punkt i ein funksjon. Likninga blir definert som tangenten til punktet. Dersom ein dobbeltderiverer, altså å derivere to gonger, finn ein eit uttrykk som kan brukast til å finne vendepunkt.

Integrasjon[endre | endre wikiteksten]

Hovudartikkel: Integral

Integrasjon blir delt inn i to definisjonar. Eit ubestemt integral blir definert som metoden å anti-derivere. Bestemte integral blir definerte som arealet under grafen til ein funksjon mellom punkta og på x-aksen.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

The Penguin Dictionary of Mathematics, 3. utgåve, ISBN:978-0141010779.
Sigma R2 matematikk, Gyldendal Forlag, ISBN:978-82-05-38002-8