Kungur
Kungur Кунгур | ||
---|---|---|
![]() | ||
Byvåpenet til Kungur |
| |
Plassering | ||
Styresmakter | ||
Land | ![]() | |
Føderasjonssubjekt | Perm kraj | |
Grunnlagd Bystatus |
1663 1663 | |
Borgarmeister | Roman Koksjrov | |
Geografi | ||
Flatevidd - By |
68,7 km² | |
Innbyggjarar - Totalt (2008) - folketettleik |
68 074 990,9 /km² | |
Koordinatar | Koordinatar: | |
Høgd over havet | 120 moh | |
Tidssone - Ved sommartid |
YEKT(UTC+5) YEKST (UTC+6) | |
Diverse annan informasjon | ||
Postnummer | 617470–617480 | |
Retningsnummer (tlf) | (+7)34271 | |
Nettstad: www.kungur-adm.ru |
Kungur (russisk Кунгу́р) er ein by i Perm kraj i Russland med om lag 70 000 innbyggjarar. Han ligg 80 km søraust for Perm.
Kungur vart grunnlagt i 1663. Han ligg i Uralfjella, der elva elva Iren renn saman med Sylva, ei sideelv til Kama. Kungur er ein gammal russisk by med historisk arkitektur. Han er i dag eit handels-, industri- og transportsenter.
Historie[endre | endre wikiteksten]
Kungur vart opphavleg grunnlagt 17 km oppfor munningen til Iren, ved elva Kungurka, i 1648. I 1662 vart byen brend ned av basjkirar. I 1663 vart han gjenoppbygd som ei festning på staden der landsbyen Mysovskoje låg. I 1674 motstod festninga ei omleiring av kosakkhæren til Jemeljan Pugatsjov. På byrjinga av 1700-talet starta ein lêr- og fottøyindustri her og i 1724 vart det bygt eit garveri i byen. Ved midten av hundreåret var Kungur eit av dei tettast folkesette områda i Ural. I 1759 vart administrasjonen for gruveindustrien i Perm-regionen flytta til Kungur. Han fekk bystatus i 1781. På slutten av 1700-talet var Kungur eit viktig senter for transitthandel ved Sibirvegen, så vel som senter for lêrproduksjon i Perm-provinsen. Tau og linolje frå Kungur var vidt kjent. I løpet av 1800-talet utvikla byen seg til eit viktig kultur- og industrisenter.
Økonomi[endre | endre wikiteksten]
Større industriverksemder i Kungur er SIA Turbobur og JSK «Kungur-fottøy» (som mellom anna lagar militært fottøy). I byen vert det produsert kunstgjenstandar, suvenirar av stein og musikkinstrument (gitarar) og det finst òg mekanisk industri, tekstil- og strikkefabrikker og næringsmiddelindustri.
Transport[endre | endre wikiteksten]
Kungur ligg ved den transsibirske jernbanen og var den første byen i europeisk Russland som vart knytt til banen.
Attraksjonar[endre | endre wikiteksten]
Like ved Kungur, på høgre bredda av elva Sylva, ligg Kungur isgrotte. Holegangar strekkjer seg under bakken over 6 000 meter og berre ein mindre del er utforska. Gamle utglidingar og ras gjer det derimot umogeleg å finne ut kor langt gangane eigentleg strekkjer seg. I den utforska delen er det mange separate grotter, av dei største er Druzjba- (venskaps-)grotta, som fekk namnet til ære for deltakarar ved Den internasjonale geologiske kongressen som vitja han i 1937. Innanfor denne grotta er det ein innsjø på 750 m². Grottene er «dekorert» med søyler av stalagmitter og stalaktitter på opp til to meter. Grotta vert fylt opp med vatn frå Sylva-elva kvar vår og haust og er då ikkje tilgjengeleg for turistar.
Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]
- Uoffisiell nettstad for Kungur Arkivert 2008-04-08 ved Wayback Machine. (russisk)
- kungur.ru – Uoffisiell portal Arkivert 2008-02-13 ved Wayback Machine. (russisk)
- Kungur på MojGorod.ru (russisk)
- Om Kungur (engelsk)
- Turistinformasjon (engelsk)
- Kungur - gammal handelsby (engelsk)
- Om Kungur isgrotte (engelsk)
- Bilete og info om Kungur isgrotte Arkivert 2008-08-28 ved Wayback Machine. (engelsk)
- Biletegalleri frå Kungur isgrotte Arkivert 2008-02-05 ved Wayback Machine. (russisk)
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Denne artikkelen bygger på «Kungur» frå Wikipedia på bokmål, den 11. januar 2009.