Marita Bonner

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Marita Bonner
Statsborgarskap USA
Fødd 16. juni 1898
Boston, Brookline
Død

6. desember 1971 (73 år)

Yrke skodespelforfattar, skribent, lærar

Marita Bonner (16. juni 1898–6. desember 1971), òg kjend som Marieta Bonner, var ein amerikansk forfattar som skreiv essay og drama. Ho er ofte knytt til Harlem-renessansen. Andre namn ho gjekk under var Marita Occomy, Marita Odette Bonner, Marita Odete Bonner Occomy, Marta Bonner Occamy og Joseph Maree Andrew. 29. desember 1921 starta ho saman med 15 andre kvinner Iota-gruppa av Delta Sigma Theta-systerskapet.[1]

Liv[endre | endre wikiteksten]

Marita Bonner var fødd i Boston i Massachusetts som dotter av Joseph og Anne Noel Bonner. Marita var ein av fire born og voks opp i eit middelklasse-område i Massachusetts. Ho gjekk på Brookline High School, der ho bidrog til skuleavisa The Sagamore. Ho gjorde det bra i tysk og musikk, og var ein svært talentfull pianist. Ho gjekk ut av Brookline High Schooli 1917. I 1918 skreiv ho seg inn på Radcliffe College, og måtte pendla til campus fordi mange afroamerikanske studentar blei nekta internatplass. På college hadde ho engelsk og komparativ litteratur som hovudfag, medan ho heldt fram med å studera tysk og musikkkomposisjon. Ved Radcliffe hadde ikkje afroamerikanske studentar løyve til å bu ved internata, og mange budde anten i hus utanfor campusen som var reserverte for svarte studentar, eller pendla slik Bonner gjorde. Bonner var ein dyktig student ved Radcliffe. Ho grunnla eit Radcliffe-lag innan Delta Sigma Theta, ein svart systerskap, og deltok i mange musikklubbar (ho vann Radcliffe-songkonkurransen to gonger). Ho blei òg akseptert i ein konkurranseutsett skriveklasse som var open for 16 studentar. Professoren hennar der, Charles Townsend Copeland, oppfordra henne til ikkje å vera «bitter» når ho skreiv, ei skildring som ofte er blitt nytta for minoritetsforfattarar.[2] I tillegg til studiane sine underviste ho ved ein high school i Cambridge i Massachusetts.

Etter å ha fullført skulen i 1922,[3] byrja ho undervisa ved Bluefield Coloured Institute i Vest-Virginia. To år seinare tok ho ei stilling på Armstrong High School i Washington, D.C. som ho hadde fram til 1930, då mor og far hennar begge døydde plutseleg. Medan ho var i Washington blei Bonner nært knytt til diktaren, dramatikaren og komponisten Georgia Douglas Johnson. Hans S Street salon var ein viktig møtestad for mange av skribentane og kunstnarane som var involvert i rørsla kjend som New Negro Renaissance.

Medan Bonner budde i Washington DC møtte ho William Almy Occomy. Dei gifta seg og flytta til Chicago, der skrivekarrieren til Bonner tok av. Etter å ha gifta seg med Occomy byrja ho å skriva under giftenamnet sitt. Etter 1941 gav Bonner opp å gje ut verka sine og vigde tida si til familien, inkludert tre barn.[4] Ho byrja å undervisa på nytt på 1940-talet og gjekk til slutt av med pensjon i 1963.

Bonner døydde .7 desember 1971 av komplikasjonar etter røykinnhalering etter at ein brann i leilegheita hennar.[4] Ho var 73 år gamal.

Forfattarskap[endre | endre wikiteksten]

I løpet av livet skreiv Bonner mange noveller, essays og lek, og var ein hyppig bidragsytar i The Crisis (tidsskriftet til National Association for the Advancement of Colored People) og Opportunity (den offisiell publikasjonen til National Urban League) mellom 1925 og 1940.[5] Etter at foreldra hennar døydde skreiv ho første essay, «On Being Young–A Woman–And Colored» (desember 1925), som viser grensene som fanst for svarte amerikanarar, særleg svarte kvinner, i New York på denne tida.[6] Talaren i dette essayen tek òg opp bustadsegregasjonen og dei sosiale avgrensningane ho møtte som kvinne som levde i ein «Black Ghetto», eit samfunn der svarte amerikanarar var «støytte til sida i ei mølje på grunn av farge.» [7] Teksten vann den fyrste essaykonkurransen sponsa av The Crisis[8] (som på denne tida hadde Jessie Redmon Fauset som litterær redaktør).[9] Det oppfordra svarte kvinner til å ikkje tenka for mykje over problema sine, men stiga over negative situasjonar.

Bonner skreiv også mange noveller mellom 1925 og 1927, mellom anna «The Prison-Bound», «Nothing New», «One Boy's Story» og «Drab Rambles». Novellene hennar tok for seg eit flerkulturelt univers fylt med folk som blir tiltrekt byen gjennom lovnadene til bylivet.

Ho skreiv tre skodespel - The Pot Maker (1927), The Purple Flower - A Play (1928) og Exit, an Illusion (1929). Det best kjende er The Purple Flower, som tek for seg svart frigjering. Mange av dei seinare verka til Bonner, som Light in Dark Places, handla om fattigdom, dårlege butilhøve og fargediskriminering i svarte samfunn, og viser påverknaden bymiljøet har på svarte samfunn. Bonner er ein av dei mange ofte lite anerkjende svarte kvinnelege forfattarane i Harlem-renessansen som stod imot universaliserende, essensialistiske tendensar ved å fokusere på atypiske kvinner i staden for å fokusera på ein arketypisk mann.[10] Bonner diskuterte regelmessig fattigdom, familieforhold, byliv, fargediskriminering, feminisme og rasisme i verka sine. Ho skreiv òg ofte om fleiretniske samfunn, som i «Nothing New». Bonner var sterkt imot generaliseringar av svart erfaring, og skreiv om fleire ulike opplevingar i novellene og skodespela sine. Ho blir dermed rekna som ein fortaljar for interseksjonalisme og ein dokumentarist av det multikulturelle bylivet.[11]

Bonner skreiv nokre gonger under pseudonymet Joseph Maree Andrew, som då ho skreiv «One Boy's Story», ein kort danningsroman som fortel om livet til ein ung svart gut som lever i ein vit by.[12] Bonner kan ha teke dette pseudonymet som reaksjon på den tidlege døden til foreldra, etter var faren, Joseph, som støtta utdanninga hennar økonomisk.[2]

Bibliografi[endre | endre wikiteksten]

Noveller[endre | endre wikiteksten]

  • "The Hands - A Story". Opportunity: A Journal of Negro Life 3 (August 1925): 235–37.
  • "The Prison-Bound". The Crisis 32 (September 1926): 225–26.
  • "Nothing New". The Crisis 33 (November 1926): 17–20.
  • "One Boy's Story". The Crisis 34 (November 1927): 297–99, 316–20 (pseudonym: Joseph Maree Andrew).
  • "Drab Rambles". The Crisis 34 (Desember 1927): 335–36, 354–56.
  • "A Possible Triad of Black Notes, Part One". Opportunity 11 (Juli 1933): 205–07.
  • "A Possible Triad of Black Notes, Part Two: Of Jimmie Harris". Opportunity 11 (August 1933): 242–44.
  • "A Possible Triad of Black Notes, Part Three: Three Tales of Living Corner Store". Opportunity 11 (September 1933): 269–71.
  • "Tin Can". Opportunity 12 (July 1934): 202–205, (August 1934): 236–40.
  • "A Sealed Pod". Opportunity 14 (Mars 1936): 88–91.
  • "Black Fronts". Opportunity 16 (Juli 1938): 210–14.
  • "Hate is Nothing". The Crisis 45 (Desember 1938): 388–90, 394, 403–04 (pseudonym: Joyce M. Reed).
  • "The Makin's". Opportunity 17 (Januar 1939): 18–21.
  • "The Whipping". The Crisis 46 (Januar 1939): 172–74.
  • "Hongry Fire". The Crisis 46 (Desember 1939): 360–62, 376–77.
  • "Patch Quilt". The Crisis 47 (Mars 1940): 71, 72, 92.
  • "One True Love". The Crisis 48 (Februar 1941): 46–47, 58–59.

Essay[endre | endre wikiteksten]

  • "On Being Young–A Woman–And Colored". The Crisis (Desember 1925).
  • "The Young Blood Hungers". The Crisis 35 (Mai 1928): 151, 172.
  • "Review of Autumn Love Cycle, by Georgia Douglas Johnson". Opportunity 7 (April 1929): 130.

Drama[endre | endre wikiteksten]

  • "Pottsmakaren (Eit lek som skal lesast) ". Mulighet 5 (februar 1927): 43-46.
  • "Purple Flower" Krisen (1928).
  • "Kjøring ut - ein illusjon". Krisen 36 (oktober 1929): 335-36, 352.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

  • Flynn, Joyce, and Joyce Occomy Stricklin. Frye Street and Environs: the Collected Works of Marita Bonner. Boston: Beacon Press, 1987.
  • Hine, Darlene C., ed. Black Women in America, an Historical Encyclopedia. Brooklyn: Carlson Inc., 1993.
  • Kent, Alicia. "Race, Gender, and Comparative Black Modernism: Suzanne Lacascade, Marita Bonner, Suzanne Césaire, Dorothy West" (review). Legacy: A Journal of American Women Writers, 2011, Volume 28, Issue 1, pp. 141–143.
  • "PAL: Marita Bonner (1898-1971)" .archive.csustan.edu. Retrieved September 24, 2015.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. ↑ "Chapter History", Iota Chapter Deltas ~ The Iota Chapter of Delta Sigma Theta Sorority, Inc.
  2. ↑ 2,0 2,1 Roses, Lorraine Elena, and Ruth Elizabeth Randolph. “Marita Bonner: In Search of Other Mothers' Gardens.” Black American Literature Forum, vol. 21, no. 1/2, 1987, pp. 165–183. JSTOR, JSTOR, www.jstor.org/stable/2904427.
  3. ↑ Radcliffe College (1922). «Marieta Odette Bonner». Yearbook: 25 – via Hathi Trust. 
  4. ↑ 4,0 4,1 Brown, Amy, "Bonner, Marita Odette (1899-1971)", Blackpast.org.
  5. ↑ Busby, Margaret (ed.), "Marita Bonner", in Daughters of Africa, London: Jonathan Cape, 1992, p. 211.
  6. ↑ Wilks, Jennifer M. (2008). Race, Gender, and Comparative Black Modernism : Suzanne Lacascade, Marita Bonner, Suzanne Césaire, Dorothy West. LSU Press. s. 74. ISBN 978-0807149133 – via ebrary ProQuest. 
  7. ↑ Wilks (2008). Race, Gender, and Comparative Black Modernism. s. 74–75. 
  8. ↑ Cooper, Annie, "On Being Young-A Woman-And Colored. (Documents)", Negro History Bulletin, January–September 1996.
  9. ↑ "Marita Bonner", Intimate Circles — American Women in the Arts.
  10. ↑ Kent, Alicia (2011). «Race, Gender, and Comparative Black Modernism». Legacy 28 (1): 141–143. 
  11. ↑ Austin, Doris Jean (March 13, 1988). «THE VOYEUR IN THE MIRROR». The New York Times. 
  12. ↑ Alston, Joseph, Marie Fidele, and Amelia Powell; edited by Lauren Curtright, "Marita Odette Bonner", Voices from the Gaps, University of Minnesota, 2004.
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Marita_Bonner&oldid=3522180»