Okenitt
Hopp til navigering
Hopp til søk
Okenitt | |
![]() | |
Generelt | |
---|---|
Kategori | Fylosilikat |
Kjemisk formel | CaSi2O5·2H2O |
Strunz-klassifisering | 09.EA.40 |
Krystallsymmetri | Triklinsk Romgruppe: P1 eller P1 |
Einingscelle | a = 9.69 Å, b = 7.28 Å, c = 22.02 Å; α = 92.7°, β = 100.1°, γ = 110.9°; Z=2 |
Identifikasjon | |
Farge | Kvit, kan ha lys gul eller blå tone |
Krystallform | Blada krystallar, typisk trådaktig, grupper av kurva krystallar og radielle kuler |
Krystallsystem | Triklinsk |
Tvilling | Lamellar |
Kløyv | perfekt på {001} |
Fastleik | Elastisk |
Mohs hardleiksskala | 4½-5 |
Glans | glasaktig, perleaktig |
Transparens | Gjennomsiktig, gjennomskineleg |
Spesifikk vekt | 2.28 - 2.33 |
Optiske eigenskapar | |
Optiske eigenskapar | Toaksa (-) |
Brytingsindeks | nα = 1.512 - 1.532 nβ = 1.514 - 1.535 nγ = 1.515 - 1.542 |
Dobbeltbryting | δ = 0.003 - 0.010 |
2V-vinkel | Målt: 60° |
Kjelder | [1][2][3] |
Okenitt er eit kvitt mineral i zeolittgruppa som opptrer i fibrige massar, særleg på holrom i basalt saman med apofyllitt og ulike zeolittar. Det er eit triklint kalsiumsilikat med vatn og den kjemiske formelen er Ca5Si9O23·9H2O.
Det vart først skildra i 1828 etter ein førekomst på øya Disko på Grønland og kalla opp etter den tyske naturalisten Lorenz Oken (1779–1851).[3]
Dei er særleg kjend frå frå Mumbai i India. I Noreg er det skildra frå Sulitjelma.
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Okenitt. (2009, 20. mars). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014 frå http://snl.no/okenitt.