Penitentes

Penitentes eller penitentar (spansk nieves penitentes: 'pønitent snø') er ein type snøformasjon som finst på høge fjellplatå. Penitentar er pyramide- eller kjegleforma snø eller bredeis som er vorte danna ved selektiv smelting og fordunsting på grunn av solstråling.^[1]

Fenomenet har namnet sitt frå likskapen det har med ei folkemengd av knelande menneske som gjer pønitens. Snøformasjonen liknar dei høge, kvasse hattane som personar av religiøse ordenar brukar i botsprosesjonen under den spanske heilage veka.

Denne type snøformasjon finst over alle is- og snødekte område i dei turre Andesfjella over 4000 meter.^[2]^[3]^[4] Penitentar varierer alt frå nokre centimeter til over fem meter i høgde.^[4]^[5] Penitentar finst ikkje i Noreg eller på høge breiddegradar.^[1]

Fyrste gong skildra[endre | endre wikiteksten]

Penitentes var fyrste gong skildra i eit av verka til Charles Darwin i 1839.^[6] Den 22. mars 1835 måtte han passsera eit slikt penitente-område nær Piuquenes-passet, på veg frå Santiago de Chile til Mendoza i Argentina, og rapporterte om den lokale trua om korso fenomenet oppstod: igjennom sterk vind i Andesfjella.

Formasjon[endre | endre wikiteksten]

Penitentar er avlange, tynne skiver av hardna snø eller is, som er attmed kvarandre, og peikar mot den generelle retninga til sola.^[7] Når sola treffer snøen fordampar han utan å smelta til væske fyrst, såkalla sublimasjon. Det som opphavleg var ei glatt snøoverflate, utviklar seg til å få fordjupingar i dei områda der snøen sublimerast snøggare. Desse skardete områda konsentrerer solljoset ytterlegare, noko som bidreg til å setja opp farten på prosessen. Resultatet vert isete snøtaggar.^[8]

Glasiologen Louis Lliboutry la merke til at den viktigaste klimatiske årsaka bak den varierande ablasjonen som lagar penitentane er eit doggpunkt som held seg under frysepunktet. Dette kombinert med turr luft vil få snøen til å sublimera. Ein matematisk modell på denne prosessen er vorte laga av Betterton,^[9] men den fysiske prosessen i startfasen av penitente-danninga, frå snøfjom til mikropenitentar, er enda uklår. Effekten av penitentar på energibalansen til snøoverflata, og difor effekten deira på snøsmelting og vassressursar er også studert.^[10]^[11]

På andre planetar[endre | endre wikiteksten]

Penitentar opptil 15 meter høge vert sagt å finna stad på Jupitermånen Europa.^[12]^[13] Ifylgje ein studie frå 2017, hadde New Horizons til NASA oppdaga penitentar på Pluto, i eit område ved namnet Tartarus Dorsa.^[14]^[15]^[16]

Galleri[endre | endre wikiteksten]

Penitentar som er 1,5–2 meter høge; øvre Rio Blanco, sentrale Andes i Argentina.
Små penitentar på toppen av Mount Rainier-krateret.
Penitentar på den sørlege randa av Chajnantor i Chile.
Foto: European Southern Observatory
Penitentar nær toppen av Agua Negra-passet på grensa mellom Chile og Argentina.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

↑ ^1,0 ^1,1 Gunnar Østrem, red. (1993). «NVE-publikasjon». Ferskvannstesaurus: En første, foreløpig del av Norsk miljøtesaurus (PDF) (18 utg.). s. 157.
↑ Lliboutry, L. (1954a). «Le Massif du Nevado Juncal ses penitentes et ses glaciers». Revue de Géographie Alpine (Submitted manuscript) 42 (3): 465–495. doi:10.3406/rga.1954.1142.
↑ Lliboutry, L. (1954b). «The origin of penitentes». Journal of Glaciology 2 (15): 331–338. Bibcode:1954JGlac...2..331L. doi:10.1017/S0022143000025181.
↑ ^4,0 ^4,1 Lliboutry, L. (1965). Traité de Glaciologie, Vol. I & II (på fransk). Paris, France: Masson.
↑ Naruse, R.; Lieva, J.C. (1997). «Preliminary study on the shape of snow penitents at Piloto Glacier, the Central Andes». Bulletin of Glacier Research 15: 99–104.
↑ Darwin, C. (1839). Journal of researches into the geology and natural history of the various countries visited by H. M. S. Beagle, under the command of Captain Fitz Roy, R.N., 1832 to 1836. London, UK: H. Colburn.
↑ «Penitentes ESO Australia». Henta 10 Jan 2019.
↑ «The Penitentes, Stunning Snow Formations».
↑ Betterton, M.D. (2001). «Theory of structure formation in snowfields motivated by penitentes, suncups, and dirt cones». Physical Review E 63 (5): 12. Bibcode:2001PhRvE..63e6129B. PMID 11414983. arXiv:physics/0007099. doi:10.1103/physreve.63.056129.
↑ Corripio, J.G. (2003). Modelling the energy balance of high altitude glacierised basins in the Central Andes (PDF) (PhD. thesis). Edinburgh, UK: University of Edinburgh. s. 151. Arkivert frå originalen (PDF) 13 November 2013. Henta 7 September 2013.
↑ Corripio, J.G.; Purves, R.S. (2005). «Surface Energy Balance of High Altitude Glaciers in the Central Andes: the Effect of Snow Penitentes» (PDF). I de Jong, C.; Collins, D.; Ranzi, R. Climate and Hydrology in Mountain Areas. London, UK: Wiley & Sons. s. 18. Henta 7 September 2013. ^{[daud lenkje]}
↑ «Jupiter moon may have huge, jagged ice blades that complicate the search for alien life». NBC News.
↑ «Europa's surface may be covered by blades of ice». Physics Today. 2013. doi:10.1063/PT.5.027459. Arkivert frå originalen 22. desember 2013. Henta 28. september 2017.
↑ Scientists Offer Sharper Insight into Pluto’s Bladed Terrain - NASA (på engelsk), 4. januar 2017, henta 5. desember 2023
↑ Moores, John E.; Smith, Christina L.; Toigo, Anthony D.; Guzewich, Scott D. (12. januar 2017). «Penitentes as the origin of the bladed terrain of Tartarus Dorsa on Pluto». Nature 541 (7636): 188–190. Bibcode:2017Natur.541..188M. PMID 28052055. doi:10.1038/nature20779.
↑ «Tartarus Dorsa». Gazeteer of Planetary Nomenclature — International Astronomical Union (IAU) Working Group for Planetary System Nomenclature (WGPSN). 8. august 2017. Henta 21. april 2023.

Denne artikkelen bygger på «Penitente (snow formation)» frå Wikipedia på engelsk, den 21. desember 2023.

Vidare lesing[endre | endre wikiteksten]

Bergeron, Vance; Berger, Charles; Betterton, M. D. (2006). «Controlled Irradiative Formation of Penitentes». Physical Review Letters 96 (98502): 098502. Bibcode:2006PhRvL..96i8502B. PMID 16606324. arXiv:physics/0601184. doi:10.1103/PhysRevLett.96.098502.
Kotlyakov, V. M.; Lebedeva, I. M. (1974). «Nieve and ice penitentes, their way of formation and indicative significance». Zeitschrift für Gletscherkunde und Glazialgeologie (på tysk) X: 111–127.
Lliboutry, L. (1998). «Glaciers of the Dry Andes». I Williams, R. S. J.; Ferrigno, J. G. Satellite Image Atlas of Glaciers of the World. South America, United States Geological Survey Professional Paper. USGS-p1386i.
Amstutz G. C. (1958). «On the Formation of Snow Penitentes». Journal of Glaciology 3 (24): 304–311. doi:10.3189/S0022143000023972.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons har multimedium som gjeld: Penitentes

"Spiky glaciers are slower to melt" i New Scientist.

[:0-1] 1,0 ^1,1 Gunnar Østrem, red. (1993). «NVE-publikasjon». Ferskvannstesaurus: En første, foreløpig del av Norsk miljøtesaurus (PDF) (18 utg.). s. 157.

[Lliboutry12-2] Lliboutry, L. (1954a). «Le Massif du Nevado Juncal ses penitentes et ses glaciers». Revue de Géographie Alpine (Submitted manuscript) 42 (3): 465–495. doi:10.3406/rga.1954.1142.

[Lliboutry22-3] Lliboutry, L. (1954b). «The origin of penitentes». Journal of Glaciology 2 (15): 331–338. Bibcode:1954JGlac...2..331L. doi:10.1017/S0022143000025181.

[Lliboutry32-4] 4,0 ^4,1 Lliboutry, L. (1965). Traité de Glaciologie, Vol. I & II (på fransk). Paris, France: Masson.

[naruse19972-5] Naruse, R.; Lieva, J.C. (1997). «Preliminary study on the shape of snow penitents at Piloto Glacier, the Central Andes». Bulletin of Glacier Research 15: 99–104.

[darwin2-6] Darwin, C. (1839). Journal of researches into the geology and natural history of the various countries visited by H. M. S. Beagle, under the command of Captain Fitz Roy, R.N., 1832 to 1836. London, UK: H. Colburn.

[7] «Penitentes ESO Australia». Henta 10 Jan 2019.

[8] «The Penitentes, Stunning Snow Formations».

[betterton-9] Betterton, M.D. (2001). «Theory of structure formation in snowfields motivated by penitentes, suncups, and dirt cones». Physical Review E 63 (5): 12. Bibcode:2001PhRvE..63e6129B. PMID 11414983. arXiv:physics/0007099. doi:10.1103/physreve.63.056129.

[corripio2002-10] Corripio, J.G. (2003). Modelling the energy balance of high altitude glacierised basins in the Central Andes (PDF) (PhD. thesis). Edinburgh, UK: University of Edinburgh. s. 151. Arkivert frå originalen (PDF) 13 November 2013. Henta 7 September 2013.

[corripio2005-11] Corripio, J.G.; Purves, R.S. (2005). «Surface Energy Balance of High Altitude Glaciers in the Central Andes: the Effect of Snow Penitentes» (PDF). I de Jong, C.; Collins, D.; Ranzi, R. Climate and Hydrology in Mountain Areas. London, UK: Wiley & Sons. s. 18. Henta 7 September 2013. ^{[daud lenkje]}

[12] «Jupiter moon may have huge, jagged ice blades that complicate the search for alien life». NBC News.

[13] «Europa's surface may be covered by blades of ice». Physics Today. 2013. doi:10.1063/PT.5.027459. Arkivert frå originalen 22. desember 2013. Henta 28. september 2017.

[14] Scientists Offer Sharper Insight into Pluto’s Bladed Terrain - NASA (på engelsk), 4. januar 2017, henta 5. desember 2023

[moores-etal-20172-15] Moores, John E.; Smith, Christina L.; Toigo, Anthony D.; Guzewich, Scott D. (12. januar 2017). «Penitentes as the origin of the bladed terrain of Tartarus Dorsa on Pluto». Nature 541 (7636): 188–190. Bibcode:2017Natur.541..188M. PMID 28052055. doi:10.1038/nature20779.

[WGPSN2-16] «Tartarus Dorsa». Gazeteer of Planetary Nomenclature — International Astronomical Union (IAU) Working Group for Planetary System Nomenclature (WGPSN). 8. august 2017. Henta 21. april 2023.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]