Hopp til innhald

Raudhalsgås

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Raudhalsgås
Foto frå Wildfowl and Wetlands Trust, Slimbridge, Gloucestershire, England. Foto: Adrian Pingstone
Foto frå Wildfowl and Wetlands Trust, Slimbridge, Gloucestershire, England.
Foto: Adrian Pingstone
Utbreiing og status
Status i verda: VU SårbarUtbreiinga av raudhalsgås
Utbreiinga av raudhalsgås
Systematikk
Rike: Dyr Animalia
Rekkje: Ryggstrengdyr Chordata
Underrekkje: Virveldyr Vertebrata
Klasse: Fuglar Aves
Orden: Andefuglar Anseriformes
Familie: Andefamilien Anatidae
Slekt: Branta
Art: Raudhalsgås B. ruficollis
Vitskapleg namn
Branta ruficollis

Raudhalsgås (Branta ruficollis) er ein fargerik gåseart i slekta Branta i andefamilien som lever i Eurasia. Arten er kategorisert som sårbar (VU) av Verdas naturvernunion, IUCN.[1]

Namnet Branta er ei latinisert form av det norrøne Brandgás, som betyr «brennande (svart) gås». Namnet ruficollis kjem frå det latinske rufus som betyr «raud» og collis som betyr «halsa».[2]

Parkfugl i Nord-Carolina
Frå St James Park, London

Alle artane i slekta Branta blir kjenneteikna av mørk, sotaktige farge, avbrote av kvite område, og skil seg dermed frå grågjæsene i slekta Anser. Blant artane i desse slektene er raudhalsgåsa den minste, med ei kroppslengd på 53–56 centimeter.[3]

Denne sterkt markerte arten er lett gjenkjenneleg, men kan vere overraskande vanskeleg å finne blant flokkane av ringgjæser. På lang avstand kan den raude brystfargen sjå mørk ut.[4]

Raudhalsgåsa hekkar i det arktiske Sibir, hovudsakleg på Tajmyrhalvøya, med mindre bestandar på Gydan- og Jamalhalvøyene.[5] Dei fleste overvintrar langs dei nordvestlege kystane av Svartehavet i Bulgaria, Romania og Ukraina, og nokre gonger så langt sørvest som Hellas, medan enkelte overvintrar i Aserbajdsjan.[5] Ho er ein sjeldan gjest i Irland og andre område i Vest-Europa, der han ofte blir set saman med flokkar av ringgjæser eller kvitkinngjæser.[4] Sidan raudhalsgåsa er vanleg i fangenskapsbestandar, slår det også ofte rømde individ utanfor sitt naturlege utbreiingsområde.[6] Tidlegare var ein stor del av bestanden vinteren i Kirovbukta ved Kaspihavet, men området vart ueigna på 1960-talet på grunn av landbruksendringar.

Utbreiing i Noreg

Det er observert 33 individ av raudhalsgås i Noreg mellom 1984 og 2023. Nordland fylke har flest observasjonar, og dei fleste kjem vårmånadene mars-mai.[7]

Raudhalsgåsa byggjer ofte reir nær rovfuglreir, som snøugler, vandrefalkar og fjellvåk. Dette gjev vern mot rovpattedyr som fjellrev.[4] Jo nærare gåsereiret er reiret til rovfuglen, desto sikrare er det for predasjon. Sjølv om rovfuglar sjeldan åtakar gåsa, er det likevel mogleg.

Større koloniar gjev også betre tryggleik, noko som positivt påverkar overlevinga og reproduksjonssuksessen til raudhalsgåsa. Utover å byggje reir nær rovfuglar, hekkar raudhalsgåsa også på elveøyar, noko som gjev ekstra vern mot landbaserte rovdyr.[8] Studiar viser likevel at raudhalsgåsa føretrekkjer å hekke nær rovfuglar framføre å hekke på elveøyar.[9]

Til skilnad frå rovfuglane som vel opne klippekantar for reira sine, lagar raudhalsgåsa godt skjulte reir.[9] Ein typisk koloni består av rundt fire par, avhengig av reirplassering, mattilgang og tettleik av rovfuglar.[8] Medan hoa rugar, held ho seg innanfor ein radius på 1,5 km frå reiret.[8] Hannane held vakt på avstand, medan hoene gøymer seg på reiret.[9]

Om vinteren et raudhalsgåsa gras, blad og frø.[5] Populasjonane av ugler og våkar varierer med lemenbestanden, så det einaste konsistente vernet mot rovdyr er elveøyar og vandrefalken.[8]

Det viktigaste trugsmålet mot egg og ungar er sildemåsen, som har tilgang til reir på elveøyar.[8]

Referansar
  1. BirdLife International (2017). «Branta ruficollis». IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T22679954A118577901. doi:10.2305/IUCN.UK.2017-3.RLTS.T22679954A118577901.en. Henta 17. januar 2025. 
  2. Jobling, James A (2010). The Helm Dictionary of Scientific Bird Names. London: Christopher Helm. s. 77, 341. ISBN 978-1-4081-2501-4. 
  3. Carboneras, C., G. M. Kirwan, og C. J. Sharpe (2020). Red-breasted Goose (Branta ruficollis), version 1.0. I Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.rebgoo1.01
  4. 4,0 4,1 4,2 Svensson, Lars et al (2011). Gyldendals store fugleguide. Gyldendal norsk forlag. ISBN 9788205418820
  5. 5,0 5,1 5,2 «Species factsheet: Red-breasted Goose Branta ruficollis». Birdlife International. 2025. Henta 17. januar 2025. 
  6. Birds of Dawlish Warren: Red-breasted Goose Branta ruficollis. Henta 17. januar 2025
  7. «Norgeslisten». Birdlife Norge. 2025. Henta 17. januar 2025. 
  8. 8,0 8,1 8,2 8,3 8,4 Prop, Jouke; Quinn, John (2003). Constrained by available raptor hosts and islands: density-dependent reproductive success in red-breasted geese (102nd utg.). Oikos. s. 571. 
  9. 9,0 9,1 9,2 Quinn, John (2003). «Predator protection or similar habitat selection in red-breasted goose nesting associations: extremes along a continuum». Animal Behaviour 65 (2): 297–307. doi:10.1006/anbe.2003.2063. 

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]