Sigurd Sigurdsson Markusfostre

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Sigurd Sigurdsson Markusfostre var ein tronkrevjar i borgarkrigstida i Noreg. Han var utanomekteskapleg son av Sigurd II av Noreg.

Tronkrevjar[endre | endre wikiteksten]

Flokken til kong Håkon II Sigurdsson Herdebrei vart ikkje oppløyst då han døydde i 1162. Dei fann seg ein annan av Sigurd II Haraldsson Munn sine søner. Namnet hans var Sigurd. Sigurd var fostra hjå Markus på Skog, i Ringsaker. Av den grunn vart han kalla «Markusfostre».

I februar 1633 så møttest hæren til Sigurd ein styrke ledet Erling Skakke på Re. Slaget endte med siger for Erling Skakke. Kongen og Markus vart sende på flukt.

I Viken så tok dei nokre skip og drog austover til Hisingen. Erling Skakke berøvde skipane frå dem. Utan skip så tok dei landeruta til Nidaros. I Nidaros blei Sigurd utropt til konge på Øyratinget.

Den 29. september så vart Sigurd og fosterfar hans fanga og drepne av mennene til Erling Skakke og kong Magnus V Erlingsson.[1] Drapet skjedde i Bergen.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Brathetland, Bente Opheim (25. februar 2020). «Sigurd Sigurdsson Markusfostre». Norsk biografisk leksikon (på norsk bokmål).