Tenarmaskin

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Eit rack med tenarmaskiner i Brno i Tsjekkia,

Tenarmaskin, eller berre tenar, er ei datamaskin som har som oppgåve å levera innhald til klientmaskinar når dei spør om det. Typiske døme er DNS-tenarar, vevtenarar, e-posttenarar og tenarmaskiner for musikk og videostrauming. Tenar- og klientmaskiner er kopla saman med eit pakkesvitsja nett, som til dømes eit lokalnett, eller det globale Internett.

Maskinvare[endre | endre wikiteksten]

Maskinvaren i tenarmaskiner varier med kor mykje innhald dei handsamar og kan vera alt frå ein liten mikrokontroller til store distribuerte installasjonar av multiprosessormaskiner.

Store installasjonar[endre | endre wikiteksten]

Tenarar som handsamar mykje innhald, som til dømes Wikipedia, er ofte hierarkisk oppbygde, med fleire tenarar som deler lasta mellom seg. I tillegg til stor kapasitet er òg hierarkisk arkitekturar meir robuste mot feil. Store installasjonar nyttar ofte bladtenarar, plasserte i rack i eit tenarrom med eige kjøleanlegg. Viktige installasjonar er alltid utstyrte med RAID-platelager og avbrotsfri energiforsyning (UPS). Som oftast er det installert eigen maskinvare for sikkerheitskopiering, som kan nytta teknologi som magnetisk tape eller RAID-diskar.

Små installasjonar[endre | endre wikiteksten]

Småføretak og privatpersonar set ofte opp eigne tenarmaskiner. Slike installasjonar har lite trafikk og treng ikkje så kraftig maskinvare. Ein utdatert arbeidsstasjonar kan vera alt som trengst.

Innbaka system[endre | endre wikiteksten]

Vevtenarar som er ein del av eit innbaka system, som til dømes ein router, treng ikkje å ha så stor kapasitet og køyrer ofte på ein mikrokontroller eller ei FPGA og lagrar data i flashminne.

Programvare[endre | endre wikiteksten]

Operativsystemet til ei tenarmaskin har litt andre krav enn operativsystemet til ein arbeidsstasjon. Stabilitet og lett vedlikehald er mellom dei viktigaste eigenskapane. UNIX/Linux-baserte operativsystem er kjent for å vera stabile [1] [2] og høver godt som tenaroperativsystem. Mange profesjonelle systemprogrammerarar og administratorar førtrekkjer å arbeida på kommandolinenivå, så på tenarar plasserte i eit eige tenarrom treng ein ikkje å installera eit grafiske brukargrensesnitt. Fråvær av eit brukargrensesnitt har òg den føremonen at det er mindre programvare å oppdatera og vedlikehalda. I små installasjonar er LAMP-tenarar populære, både av di ein ikkje treng betala lisens og av di dei er enkle å installera og vedlikehalda.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. DiDio, L., 2008 Server OS Reliability Survey, Institute for Advanced Professional Studies.
  2. Hosting platform showdown: Unix vs Linux vs Windows review Arkivert 2011-03-03 ved Wayback Machine., HostWisely. (vitja 25/4-2011)

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]