Viggo Brun

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Viggo Brun

Fødd13. oktober 1885
Lier
Død15. august 1978
Drøbak
NasjonalitetNoreg
Områdetalteori, matematikk
Yrkematematikar, matematikkhistorikar, universitetslærar
InstitusjonarUniversitetet i Oslo
Noregs tekniske høgskole
Alma materUniversitetet i Oslo
Universitetet i Göttingen
MedlemDet Kongelige Norske Videnskabers Selskab

Viggo Brun (fødd 13. oktober 1885 i Lier, død 15. august 1978 i Drøbak) var ein norsk matematikar. Viggo Brun var professor i matematikk, og arbeidde med talteori, særleg fordelinga til primtala. Han fann att originalmanuskriptet til den såkalla Pariseravhandlinga til Niels Henrik Abel.

Brun studerte ved Universitetet i Oslo og byrja forskarkarriera si ved Universitetet i Göttingen i 1910. I 1924 vart han professor ved NTH og i 1946 professor ved Universitetet i Oslo. Han pensjonerte seg i 1955.

Brun var først og fremst oppteke av primtalsteori, men òg av kjedebrøk og generaliseringar og kombinatorikk. Han skreiv òg eit par populærvitskaplege bøker om matematikkhistorie.

Brun-konstant og Brun-teorem er kalla opp etter han. Viggo Brun var æresdoktor ved universitetet i Hamburg, og han var medlem av vitenskapsakademia i Helsingfors, Uppsala og Oslo. Det sistnemnde tildelte han Fridtjof Nansen-prisen i 1939. Han var preses i Vitenskapsselskapet i Trondheim 1945–1946, og det tildelte han sin Gunnerus-medalje i 1958. Han var æresmedlem i Norsk Matematisk Forening.

Utvald bibliografi[endre | endre wikiteksten]

  • Ein Satz über die Irrationalität, Göttingen 1910
  • La Crible d'Eratosthene et le theoreme de Goldbach, i DKNVS Skr. I, Mat.-naturv. kl., nr. 3, 1920
  • Regnekunsten i gamle Norge. Bok utgitt på Universitetsforlaget i 1962.
  • Alt er tall. Matematikkens historie fra oldtiden til Renessanse. Bok utgjeve på Universitetsforlaget i 1964, opptrykk 1992 (ISBN 82-13-00151-6)

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

«Viggo_Brun» i Store norske leksikon, snl.no.