Havrett

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Ulike soner som inneber ulike rettar for kyststaten.

Havrett er den delen av folkeretten som regulerer den internasjonale rettsordenen på havet. Ein skil mellom ulike soner i havet: Hamn, indre farvatn, sjøterritorium, økonomisk sone, kontinentalsokkel og ope eller fritt hav.[1]

Havretten handlar mellom anna om kven som har rett til å gjera seg nytte av naturressursar som fisk og petroleum i dei ulike havområda utenfor kysten. Avhengig av kva sone utanfor kysten det er snakk om, vil rettane og pliktene som høyrer til kyststaten variera.

Historikk[endre | endre wikiteksten]

Havretten kan førast tilbake til Hugo Grotius og hans prinsipp eit fritt hav (Mare liberum) frå 1609.[1] Gjennom tidene bygde havretten på sedvanerett. I 1958 blei den første havrettskonvensjonen vedteken, og i dag har dei fleste landa i verda underskrive og ratifisert SN sin havrettskonvensjon.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 Helgesen, Jan E.; Hallenstvedt, Abraham (6. desember 2017). «Havrett». Store norske leksikon. Henta 12. august 2018. 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]