Histologi

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Histologisk skive av hjernebarken, farga rosa.

Histologi, også kalla mikroskopisk anatomi, er læra om vev; bygnaden og samansetnaden av anatomiske strukturar av dyr, menneske og plantar på eit mikroskopisk plan. Det motsette er makroskopisk anatomi, eller topografisk anatomi.

I histologien er det vanleg å ta ei tynn skive av vevet ein vil studera, preparera ho, farga ho med eitt eller fleire pigment, og studera henne under eit mikroskop. Eit veldig vanleg pigmentval er hematoxylin og eosin.

Sjå òg cytologi

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Spire Denne medisinartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.