Hyperbolsk funksjon
Ein hyperbolsk funksjon er funksjonane sinh (sinus hyperbolicus), cosh (cosinus hyperbolicus), tanh (tangens hyperbolicus) og coth (cotangens hyperbolicus).
Her er e grunntalet i det naturlege logaritmesystemet.
Dei hyperbolske funksjonane har eigenskapar som er analoge med dei trigonometriske funksjonane. På same måte som
og
kan nyttast til å parametrisere ein sirkel, kan dei hyperbolske funksjonane
og
parametrisere ein hyperbel.
Innhaldsliste |
Standard algebraiske uttrykk [endre]
Dei hyperbolske funksjonane er :
- Hyperbolsk sinus:
- Hyperbolsk cosinus:
- Hyperbolsk tangens:
- Hyperbolsk cotangens:
- Hyperbolsk secant:
- Hyperbolsk cosecant:
Hyperbolske funksjonane kan introduserast via imaginære sirkelvinklar:
- Hyperbolsk sinus:
- Hyperbolsk cosinus:
- Hyperbolsk tangens:
- Hyperbolsk cotangens:
- Hyperbolsk secant:
- Hyperbolsk cosecant:
der i er den imaginære eininga definert som i2 = −1.
Dei komplekse formene i definisjonane over kjem frå Eulerformelen.
Nyttige forhold [endre]
Dermed:
Ein kan sjå at cosh x og sech x er jamne funksjonar, medan dei andre er odde funksjonar.
Hyperbolsk sinus og cosinus tilfredsstiller identiteten
som liknar den pythagoreiske trigonometriske identiteten. Ein har òg
for dei andre funksjonane.
Den hyperbolske tangensen er løysinga til det ikkje-lineære grenseverdiproblemet[1]:
Det kan visast at arealet under kurva til cosh x alltid er like bogelengda:[2]
Inverse funksjonar som logaritmar [endre]
Deriverte [endre]
Standardintegral [endre]
Where C is the constant of integration.
Taylorrekkjer [endre]
Det er mogeleg å uttrykke funksjonane over som Taylorrekkje:
Funksjonen sinh x har ei Taylorrekkje med berre odde eksponentar for x. Dermed er han ein oddefunksjon, som er −sinh x = sinh(−x), og sinh 0 = 0.
Funksjonen cosh x har ei Taylorrekkje med berre jamne eksponentar for x. Derfor er han ein jamn funksjon, altså symmetrisk med omsyn til y-aksen. Summen av sinh- og cosh-rekkjene er ei uendeleg rekkje av eksponentialfunksjonen.
der
er det n-te Bernoullitalet
er det n-te Eulertalet
Kjelder [endre]
- Denne artikkelen bygger på «Hyperbolic function» frå Wikipedia på engelsk, den 21. november 2011.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ Eric W. Weisstein. «Hyperbolic Tangent». MathWorld. http://mathworld.wolfram.com/HyperbolicTangent.html. Henta 21. nov. 2011.
- ↑ N.P., Bali (2005). Golden Intergral Calculus. Firewall Media. s. 472. ISBN 8-170-08169-6., Extract of page 472

























































(
(
er det n-te
er det n-te