Inertgass

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Inertgass er ein dekkgass som vert brukt når ein ynskjer at ein spesiell kjemisk reaksjon ikkje skal skje.

Brannsløkking[endre | endre wikiteksten]

Gass som ikkje reagerer med stoffa som brenn og tek opp plassen for oksygen i lufta er brukt til dømes i halonanlegg for brannsløkking. Ein tank med brennbare væsker kan fyllast med inertgass når væska vert tømt ut, for å redusere eksplosjonsfare. Eksos frå ein motor kan også brukast som slik inertgass.

Det er farleg å gå inn i slike tankar utan eigen lufttilførsel, fordi surstoffmangelen fort gjer at personen misser medvitet.

Sveising[endre | endre wikiteksten]

Oksygen i lufta kan verte omdanna til ozon ved sveising. Dette kan hindrast ved å fjerne luft ved at sveisinga skjer i gass som vert tilført ved gassdekt bogesveising. Gassen vert brukt i samband med MIG-sveising (Metal inert gas), TIG-sveising (Tungsten inert gas), røyrtrådsveising eller plasmasveising .

Inert tyder «ikkje aktiv», det tyder at gassen ikkje reagerer med sveisebadet på nokon som helst måte, i motsetnad til ein aktiv gass. Føremålet med ein ikkje-aktiv sveisegass er å verne sveisefugen mot atmosfærisk ureining. Med andre ord, mot å inngå samanbindingar med oksygen og nitrogen i lufta.

Eksempel på ein inertgass kan vere argon, helium, eller blandingar som Ar+C02, Ar+02 og He+Ar. Ved å blande gassar oppnår ein ulike sveiseeigenskapar og endrar inntrengingsprofilen på sveisen. «Mison» er handelsnamn på ei gassblanding av Argon (Ar), koldioksid(CO2) og NO.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]