Aragonitt
| Aragonitt | |||
| Aragonitt frå Salsignes-gruva i Aude department i Frankrike. Storleik: 30x30x20 cm | |||
| Generelt | |||
|---|---|---|---|
| Kategori | Karbonatmineral | ||
| Kjemisk formel | CaCO3 | ||
| Strunz-klassifisering | 05.AB.15 | ||
| Krystallsymmetri | Ortorombisk (2/m 2/m 2/m) - dipyramideforma | ||
| Einingscelle | a = 4,95 Å, b = 7,96 Å, c = 5,74 Å; Z = 4 | ||
| Identifikasjon | |||
| Farge | Kvit, raud, gul, oransje, grøn, lilla, grå, blå og brun | ||
| Krystallform | pseudoheksagonale, prismatiske krystallar, nåleforma, skiveforma, kuleforma, reniform, pisolittisk, korallisk, stalaktisk, internt lagdelt | ||
| Krystallsystem | Ortorombisk | ||
| Tvilling | Fleirsyntetisk parallel til {100} syklisk på {110} | ||
| Kløyv | tydeleg på {010}, uperfekt {110} og {011} | ||
| Brot | Undermuslig | ||
| Fastleik | Sprø | ||
| Mohs hardleiksskala | 3,5-4 | ||
| Glans | glasaktig, harpiksaktig på brotflater | ||
| Strekfarge | Kvit | ||
| Transparens | Gjennomsiktig | ||
| Spesifikk vekt | 2,95 | ||
| Optiske eigenskapar | |||
| Optiske eigenskapar | Toaksa (-) | ||
| Brytingsindeks | nα = 1,529 - 1,530 nβ = 1,680 - 1,682 nγ = 1,685 - 1,686 | ||
| Dobbeltbryting | δ = 0,156 | ||
| 2V-vinkel | 18° | ||
| Oppløyselegheit | Utspeidd syre | ||
| Andre eigenskapar | Fluoresererns: bleik rosa, gul, kvit eller blåaktig; fosforescens: grønaktig eller kvit (LW UV); gulaktig (SW UV) | ||
| Kjelder | [1][2][3] | ||
Aragonitt (av Aragón og -itt) er eit fargelaust, kvitt eller svakt farga mineral som mellom anna finst i leier saman med gips, i vulkanske område saman med svovel og som avsetning frå varme kjelder, og dessutan i oksidasjonssonen i malmførekomstar. I norske bergartar er aragonitt særs sjeldan. Det opptrer som bestanddel i skalet hos mange sjødyr som korallar, blekksprutar, i mange muslingar og sniglar, i perler og dessutan i nokre kalkalgar.
Aragonitt er eit kalsiumkarbonat, CaCO3, som er polymorft og kan opptre i tre modifikasjonar: aragonitt, kalsitt og vateritt. Med tida vil aragonitt gå over i kalsitt som er den stabile og difor minst løyselege forma. Følgjande mineral er isomorfe med aragonitt: strontianitt SrCO3; witheritt BaCO3; cerussitt PbCO3. Dei krystalliserer alle rombisk, men krystallane er ofte pseudoheksagonale på grunn av tvillingdanning.
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Aragonitt. (14. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 13. februar 2014 frå http://snl.no/aragonitt.