Bly

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
  Tinn
 
Thallium Bly Vismut
 
Ununquadium
 
SIDENAMN i periodesystemet
Symbol Pb
Atomnummer 82
Kjemisk serie Metall
Tettleik 11 340 kg/m³
Hardleik 1,5
Atommasse 200,59 g/mol
Smeltepunkt 600,65 K
Kokepunkt 2023 K
Aggregattilstand Fast stoff
(ved standard temperatur og trykk)

Bly funne i Sverige

Bly er eit grunnstoff med kjemisk symbol Pb. Bly er eit metall i gruppe 14 i det periodiske systemet. Bly er eit uedelt tungmetall med lågt smeltepunkt. I luft vil bly vere blågrått på, sidan blyet vil regagere med oksygen og danne eit lag blyoksid på overflata. Dersom ein skrapar av dette laget vil bly vere sølvaktig, men vil oksydere og bli blågrått på nokre minutt.

Ioneradien til blyionet er omtrent lik ioneradien til Ca2+. Dette gjer at bly akkumulerer i beinvev.

Særskilde kjenneteikn[endre | endre wikiteksten]

Bly er eit mjukt metall med dårleg elektrisk leiingsevne. Bly er motstandsdyktig mot korrosjon.

Bruk[endre | endre wikiteksten]

Romerske blyrøyr

Bly er eit lettformeleg metall og har vore brukt sidan oldtida, mellom anna til røyrlegging, ballast, som byggemateriale, bindemateriale i glasmåleri, ammunisjon som blyhagl, sats i trykking, i måling og til matkonservering. Sidan stoffet er giftig har det vore mindre brukt i moderne tid. I dag vert bly mellom anna brukt i bilbatteri, og blysambindingar har vore tilsett i bensin for å auka oktantalet.

Historie[endre | endre wikiteksten]

Bly har vore kjend sidan oldtida.

Førekomst[endre | endre wikiteksten]

Blyglans (blysulfid, PbS) er den viktigaste kjelda for bly.

Kjemiske eigenskapar[endre | endre wikiteksten]

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]