Charielva

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Charielva
elv
Land  Kamerun,  Tsjad  Den sentralafrikanske republikken
Kart
Charielva
8°34′13″N 19°03′23″E / 8.570158°N 19.056473°E / 8.570158; 19.056473
Wikimedia Commons: Chari

Chari- eller Shari-elva er ei 1400 kilometer lang elv i Midt-Afrika. Ho er den største kjelda til vatn i Tsjadsjøen.[1]

Geografi[endre | endre wikiteksten]

Chari-elva renn frå Sentral-Afrika gjennom Tsjad inn i Tsjadsjøen. Ho følgjer grensa til Kamerun frå N'Djamena, der ho blir møtt av den vestlege og viktigaste bielva si, Logone-elva.

Elva tilfører 90 prosent av vatnet som flyter inn i Tsjadsjøen.  Fjellens vatnshald dekkjer 548.747 km². Den viktigaste bielva er Logone, medan nokre mindre bielvar er Bahr Salamat, Bahr Sah), Bahr Aouk og Bahr Kéita.

Størstedelen av folkesetnaden i Tsjad, inkludert Sarh og hovudstaden N'Djamena, er konsentrert rundt elva.

I 2016 var Tsjad eit av fire land der rundormen Dracunculus medinensis framleis var endemisk. Dei fleste av dei gjenverande tilfella er konsentrert rundt elva Chari.

Elva er grunnlaget for ein viktig lokal fiskeindustri. Ein av dei mest verdsette fiskane der er nilåbor.

Sidan 1960-talet har det vore forslag om å senda vatn frå Ubangielva til Chari for å revitalisera Tsjadsjøen. Dette ville reversera overføringa av vatn til øvre Ubangi frå Chari frå Kongoelva, som ein trur fann stad i tidlege pleistocen.[2]

Historie[endre | endre wikiteksten]

Saofolket skal ha budd ved denne elva.[3]

Tilsigsområdet til Charielva har vore folkesett folk som har tala ulike tsjadiske språk, adamawa-språk, ubangisk-språk og Bongo-Bagirmi-språk.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. «Chari River | river, Africa». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Henta 6. juni 2017. 
  2. See Cooper, John E. and Hull, Gordon; Gorilla Pathology and Health: With a Catalogue of Preserved Materials, p. 371 ISBN 9780128020395
  3. Li, Ying; Trillo, E. A.; Murr, L. E. (2000). «Friction-stir welding of aluminum alloy 2024 to silver». Journal of Materials Science Letters 19 (12): 1047–1051. ISSN 0261-8028. doi:10.1023/a:1006795221194.