Den greske sjølvstendekrigen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Den greske sjølvstendekrigen
Del av sjølvstendekrigar

Germanos velsignar revolusjonsflagget i Agia Lavra-klosteret. Oljemåleri av Theodoros Vryzakis frå 1865.
Dato 1821-1829
Stad Balkan (hovudsakleg Hellas) og Egearhavet
Resultat Gresk siger, opprettinga av Kongedømet Hellas
Partar
Hellas 1828-1970 og 1975-1978 Hellas
Storbritannia Storbritannia
Frankrike Frankrike
Det russiske keisardømet
Det osmanske riket (1453-1844) Det osmanske riket
Egypt 1805-1922 Egyptiske khedivater
Styrkar
100 000 grekarar 400 000 osmanarar
12 000 egyptarar
Tap
50 000 grekarar
181 britar, franskmenn og russarar
115 000 osmanarar
5 000 egyptarar


Den greske sjølvstendekrigen (18211829), òg kalla Den greske revolusjonen (gresk Ελληνική Επανάσταση Elliniki Epanastasi; osmansk يؤنان ئسياني Yunan İsyanı), var ein krig grekarane starta for å få tilbake sjølvstende for Hellas frå Det osmanske riket. Etter ein lang og blodig krig, og med hjelp frå Stormaktene, fekk Hellas endeleg sjølvstende i Konstantinopeltrakten i juli 1832. Grekarane vart dermed det første folket underlagt Det osmanske riket som fekk sjølvstende. Sjølvstendedagen 25. mars 1821 er Hellas sin nasjonaldag.

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Spire Denne historieartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.