Fenakitt
Fenakitt | |
![]() Fenakittkrystallar | |
Generelt | |
---|---|
Kategori | Nesosilikat |
Kjemisk formel | Be2SiO4 |
Strunz-klassifisering | 09.AA.05 |
Krystallsymmetri | Trigonal 3 romboedrisk |
Einingscelle | a = 12,438 Å, c = 8,231 Å; Z = 18 |
Identifikasjon | |
Farge | fargelaus, gul, rosa, brun |
Krystallform | Søyleforma, prismatisk til nålforma krystallar ofte som skiveforma samlingar, som sfærulittar og korna |
Krystallsystem | Trigonal |
Tvilling | Penetrerande tvillingar kring {0001} |
Kløyv | tydeleg på {1120}, uperfekt på {1011} |
Brot | Muslig |
Fastleik | Sprø |
Mohs hardleiksskala | 7,5–8 |
Glans | Glasaktig |
Transparens | Gjennomsiktig til gjennomskineleg |
Spesifikk vekt | 2,93–3,00 |
Optiske eigenskapar | |
Optiske eigenskapar | Einaksa (+) |
Brytingsindeks | nω = 1,650–1,656 nε = 1,667–1,670 |
Dobbeltbryting | δ = 0,017 |
Andre eigenskapar | Lyseblå katodeluminescens |
Kjelder | [1][2][3] |
Fenakitt er eit fargelaust mineral som mellom anna opptrer på granittpegmatitter (i usedvanleg store krystall frå Tonga-brotet ved Kragerø, òg frå Drag i Tysfjord) og på druserom i granittar og syenittar (Hurum og Grorud i Oslofeltet). Mineralet krystalliserer trigonalt og er kjemisk eit berylliumsilikat, Be2SiO4.
Namnet kjem av gresk 'narre', fordi mineralet kan forvekslast med kvarts.
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Fenakitt. (14. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014 frå http://snl.no/fenakitt.