Maleku

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Maleku
malécu jaíca / maléku jaíka
Klassifisering Chibchansk
 Votisk
  Maleku
Talarar malekuar
Bruk
Tala i  Costa Rica
Område Guatuso
Malekutalande i alt 200–300
Skriftsystem Latinsk
Språkkodar
ISO 639-3 gut
Området i Costa Rica der maleku blir tala.

Maleku (malécu jaíca eller maléku jaíka, òg kjend som guatuso) er eit chibchansk språk som vert tala av i overkant av 200 malekuar i Guatuso i det nordlege Costa Rica. Maleku er rekna som eit truga språk ettersom det har få brukarar og desse har ein tendens til å gå over til å snakka majoritetsspråket spansk. Malekuane levde isolert fram til midten av 1800-talet, og det er blitt gjort relativt lite forsking på språket. Maleku har ein rik munnleg forteljartradisjon.

Maleku har eit forholdsvis enkelt fonemsystem. Verbalsystemet er ergativt, og verba blir hovudsakleg bøygde modus. Substantiva blir markerte for flertall, men ikkje for bestemtheit, og dei blir ikkje bøygde i kasus. Språket har inga fast ordstilling, men den mest grunnleggjande rekkjefølgja er ergativ–absolutiv–verbal.

Teksteksempel[endre | endre wikiteksten]

Dette tekstutdraget er starten på skapingsforteljinga til malekuane, slik ho er er fortald i boka Laca majifijica («Jordas omforming»).[1] Ho handlar om første gongen gudane, som held til ved kvar sin elveende, møter kvarandre. «Huset» er ein metafor for verda.

Nini chíuja ní maráma anhé cocá,
ó atác acsufá maráma.

Iquí nán iquí ní juactené yáj ianhé,
Nharíne Cha Cónhe.
Tacá ú cájayá co yáj ianhé,
tan juactenéfa jué ipunhé,
iquí tacá yáj ianhé,
tacá ichújip.
Tacá juactenéfa ní co iptórinhé
ó Aóre Cha Cónhe.
Tacá ilhá yája ianhé,
Aóre Cha Cónhe yáj ianhé ú co.
Tacá rriquí:
«Mírriní pó mitonh?»
Tacá rriquí:
«Epéme jué ní curífa naunhéunhé, ta pó,
mírri mitonh?»
Tacá rriquí:
«Epéme jué ní curífa naunhéunh.»
Tacá ní maráma có iptórinhé
ó enéque atác acsufá maráma.
Chífa iptórica co rricuánhe, iquí:
«Jué ní maráma punh.»

Slik oppførte dei seg særskild tidlegare,
dei som er til av eigen vilje.

Det vert sagt, vel, det vert sag at først kom
Han ved Nharínes ende.
Og han kom til eit stort hus,
og han blei virkelig den første til å vere i det.
Det vert sagt at han kom fram,
og deretter blei trøytt.
Og først drøymde han om henne,
Ho ved Aóres ende.
Og deretter kom ho,
Ho ved Aóres ende kom til huset.
Og han sa til henne:
«Kvar kjem du frå?»
Og ho sa til han:
«Ikkje kort tid har eg vore til, og du,
kvar kjem du frå?»
Og han sa til henne:
«Ikkje kort tid har eg vore til.»
Og han drøymde om dei,
dei andre som er til av eigen vilje.
Alle såg han i draumen sin, han sa:
«Dei er verkelig til.»





Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Fotnotar
  1. Constenla Umaña, m.fl. (1993), s. 67

Litteratur[endre | endre wikiteksten]

  • Constenla Umaña, Adolfo; Eustaquio Castro C.; Antonio Blanco R. (1993). Lacá majifíjicá – La transformación de la tierra. San José, Costa Rica: Editorial de la Universidad de Costa Rica.