Muskogeanske språk

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hopp til navigering Hopp til søk

Muskogeanske språk eller muskogee-språk er ein språkfamilie som frå det søraustlege USA. Det er debatt om den indre inndelinga av familien, men han vert oftast delt opp i østmuskogeansk og vestmuskogeansk. Språka er agglutinerande språk.

Genetisk slektskap[endre | endre wikiteksten]

Familieinndeling[endre | endre wikiteksten]

Språkfamilien består av seks språk som enno vert brukt: alabama, chickasaw, choctaw, creek-seminole, koasati og mikasuki; og dessutan dei no utdøydde apalachee og hitchiti (som ofte vert ansa som ein dialekt av mikasuki).[1] Dei større inndelingane av familien har lenge vore omdiskutert, men dei mindre grupperingane er universelt akseptert: choctaw-chickasaw, alabama-koasati, hitchiti-mikasuki og creek-seminole.[2][3][4] Fordi apalachee er utdøydd er den presise slektskapen dets til dei andre språka uklar, men både Mary Haas og Pamela Munro reknar det som ein del av alabama-koasati-gruppa.[5]

Haas' klassifisering[endre | endre wikiteksten]

Den tradisjonelle klassifiseringa av språkfamilien er den som er foreslått av Mary Haas og studentane hennar, der vestmuskogeansk (choctaw-chickasaw) er éi stor grein, og austmuskogeansk (alabama-koasati, hitchiti-mikasuki og creek-seminole) er ei anna. Innan østmuskogeansk vert alabama-koasati og hitchiti-mikasuki sett på som nærare beslekta med kvarandre enn med creek-seminole.[6] Denne klassifiseringa er reflektert i lista nedanfor:[7][8]

I. Vestmuskogeanske språk
1. Chickasaw
2. Choctaw (chahta, chacato)
II. Austmuskogeanske språk
A. Sentralmuskogeanske språk
i. Apalachee-alabama-koasati
a. Alabama-koasati
3. Alabama (alibamu)
4. Koasati (coushatta)
b. Apalachee
5. Apalachee (†)
ii. Hitchiti-mikasuki
6. Hitchiti-mikasuki (miccosukee)
B. Creek-seminole
7. Creek-seminole (muskogee, maskoke, seminole)

Munros klassifisering[endre | endre wikiteksten]

Ein nyare og meir kontroversiell klassifisering har vorte foreslått av Pamela Munro. I denne vert språka delt inn i sørmuskogeansk (choctaw-chickasaw, alabama-koasati og hitchiti-mikasuki) og nordmuskogeansk (creek-seminole). Sørmuskogeansk vert delt inn i hitchiti-seminole og sørvestmuskogeansk (alabama-koasati og choctaw-chickasaw).[6] Denne klassifiseringa reflekterast i lista nedanfor:[9]

I. Nordmuskogeanske språk
1. Creek-seminole
II. Sørmuskogeanske språk
A. Sørvestmuskogeanske språk
i. Apalachee
2. Apalachee (†)
ii. Alabama-koasati
3. Alabama
4. Koasati
iii. Vestmuskogeansk (choctaw-chickasaw)
5. Choctaw
6. Chickasaw
B. Hitchiti-mikasuki
7. Hitchiti-mikasuki

Kimballs klassifisering[endre | endre wikiteksten]

Geoffrey Kimball har ei tredje klassifisering, der språkfamilien vert delt i tre større grupper, nemleg vestmuskogeansk (choctaw-chickasaw), austmuskogeansk (creek-seminole) og sentralmuskogeansk (alabama-koasati og hitchiti-mikasuki).[10] Kimballs klassifisering har likevel ikkje fått like mykje støtte som Haas' og Munros klassifiseringer.[11]

Breiare slektstilhøve[endre | endre wikiteksten]

Mogleg muskogeanske språk[endre | endre wikiteksten]

Fleire dårleg attesterte språk har vorte hevda å vera muskogeanske språk. George Broadwell foreslår at språka til yamasee- og gualestammene var muskogeanske.[12][13] William Sturtevant har likevel argumentert for at dataa for yamasee og guale eigenleg var frå creek, og at språka som vart snakka av yamasee og guale enno er ukjende.[14] Det er mogleg at yamaseestammen var ei blanding av fleire ulike grupper, og at dei ikkje hadde eitt enkelt språk. Chester B. DePratter skildrar yamaseene som hitchiti- og gualetalere.[15] Historikaren Steven Oatis skildrar òg yamaseene som ei etnisk blanda gruppe som bestod av folk frå muskogeansktalende område som dei tidlege byane Hitchiti, Coweta og Cussita.[16]

Pensacola- og chatotfolka vert sagt å ha talt same språk, som kan ha vore i nær slekt med choctaw.[17][18][19]

Golfhypotesen[endre | endre wikiteksten]

Den mest kjende koblinga mellom muskogeanske språk og andre levande språk er Mary Haas' golfhypotese, der ho foreslo ein makrofamilie beståande av muskogeansk og ei rekkje isolerte språk i søraustlege USA: atakapa, chitimacha, tunica og natchez. Golfhypotesen er velkjend, men vert i dag avvist for det meste av historiske lingvistar.[12][20] Fleire muskogeanskforskere trur likevel enno at natchez er i slekt med muskogeansk.[21]

Språktrekk[endre | endre wikiteksten]

Fonologi[endre | endre wikiteksten]

Urmuskogeansk er rekonstruert til å ha følgjande konsonantar:[22]

Labial Alveolar Palatal Velar
Sentral Lateral Enkel Labialisert
Plosiv p t k
Affrikativ *ts
Frikativ s ɬ ʃ x
Nasal m n
Approksimant l j w
Andre θ

/f/onema re/k/onstruert av Mary Haas som /x/ og //x/ʷ/ dukkar o/p/p som //h// og /f/ (eller /x/) i alle muskogeanske språk, og vert difor rekonstruert av nokon som /h/ og /x/. //kʷ// finst som //b// i alle språka utanom creek, der han vert realisert som /k/ i byrjinga av ord og /p/ i midten av ord.[23][24][9][25] Lydverdie/n/ til det rekonstruerte fonemet som vert skrive <θ> er ukjent; det dukkar opp som /n/ i vestmuskogeanske språk og //ɬ// i austmuskogeanske språk.[26] Mary Haas reko/n/struerte det som ein ustemt /n/ (//n̥//), delvis basert på hypotesar om kognatar i natchez.[9][27]

Substantiv[endre | endre wikiteksten]

Dei fleste språka har ordaksent på substantiv, og dessutan kasus som skil nominativ frå oblik. Substantiv må ikkje bøyast i kjønn eller tal.

Verb[endre | endre wikiteksten]

Muskogeanske verb har eit komplekst avlydssystem der verbstammen endrar seg avhengig av aspekt, og av og til òg avhengig av tid og modus. I muskogeansk språkforsking vert dei ulike formene kalla «grader».

Verb er markert for første og andre person, og dessutan agens  og patiens (choctaw markerer òg for dativ). Tredje person har ein tom markør.

Fleirtal for ein agens vert markert ved (1) verbendelse eller (2) endring i verbstammen.

Døme:

  • Fleirtal via verbenign i choctaw
ishimpa
ish-impa
2SG.NOM-eta
«du et»
  • Endring i verbstammen i mikasuki
łiniik
laupa.SG
«å laupa (eintal)»
palaak
laupa.FÅ
«å laupa (nokre få)»
mataak
laupa.PL
«å laupa (mange)»

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Referansar
  1. Hardy 2005:69
  2. Broadwell 1992:1
  3. Hardy 2005:70
  4. Martin & Munro 2005:229
  5. Broadwell 1992:3, 41–42 fn. 2
  6. 6,0 6,1 Hardy 2005:70–71
  7. Mithun 2005:461
  8. Campbell 1997:147
  9. 9,0 9,1 9,2 Campbell 1997:148
  10. Mithun 1999:462
  11. Broadwell 1992
  12. 12,0 12,1 Campbell 1997:149
  13. Campbell 1992:41–42 fn. 2
  14. Sturtevant 1994, referert til i Campbell 1997:149
  15. The Foundation, Occupation, and Abandonment of Yamasee Indian Towns in the South Carolina Lowcountry, 1684-1715, National Register Multiple Property Submission av Dr. Chester B. DePratter
  16. Steven J. Oatis (2004). A Colonial Complex: South Carolina's Frontiers in the Era of the Yamasee War, 1680-1730. University of Nebraska Press. ISBN 0-8032-3575-5. 
  17. Milanich 1995:96
  18. Coker 1999:6
  19. Swanton 1952:136
  20. Campbell 1997:305–309
  21. Campbell 1997:305
  22. Booker 2005
  23. Booker 2005:254
  24. Booker 2005:248–254
  25. Martin & Munro 2005:318 fn. 2
  26. Booker 2005:286 fn. 7
  27. Booker 2005:251–252
Litteratur
  • Booker, Karen. (2005). «Muskogean Historical Phonology» i Hardy & Scancarelli 2005, ss. 246–298.
  • Broadwell, George Aaron. (1992). Reconstructing Proto-Muskogean Language and Prehistory: Preliminary Results (PDF). Avhandling presentert ved Southern Anthropological Society, St. Augustine, FL. Henta 2009-05-03.
  • Campbell, Lyle. (1997). American Indian languages: The historical linguistics of Native America. New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-509427-1.
  • Coker, William S. (1999) «Pensacola, 1686-1821.» i Judith Anne Bense. (1999, red.) Archaeology of colonial Pensacola. University Press of Florida. ISBN 0-8130-1661-4 Funnet på Google Books
  • Crawford, James M. (red.). (1975a). Studies in Southeastern Indian Languages. Athens, GA: University of Georgia Press.
  • Crawford, James M. (1975b). «Southeastern Indian Languages» i Crawford (ed.) 1975, ss. 1–120.
  • Goddard, Ives (red.). (1996). Languages. Handbook of North American Indians (W. C. Sturtevant, General Ed.) (vol. 17). Washington, D. C.: Smithsonian Institution. ISBN 0-16-048774-9.
  • Haas, Mary (1951). «The Proto-Gulf word for water (with notes on Siouan-Yuchi)» International Journal of American Linguistics 17: 71–9.
  • Haas, Mary. (1952). «The Proto-Gulf word for 'land' (with notes on Proto-Siouan)» International Journal of American Linguistics 18: 238–240.
  • Haas, Mary. (1973). «The Southeast» i T. A. Sebeok (red.), Linguistics in North America (del 2, ss. 1210–1249). Haag: Mouton.
  • Hardy, Heather. (2005). «Introduction» i Hardy & Scancarelli 2005, ss. 69–74.
  • Hardy, Heather & Janine Scancarelli. (2005). Native Languages of the Southeastern United States. Lincoln, NE: University of Nebraska Press.
  • Hopkins, Nicholas A. The Native Languages of the Southeastern United States (PDF). Rapport for Foundation for the Advancement of Mesoamerican Studies, Inc. Henta 2009-05-03.
  • Martin, Jack B. & Pamela Munro. (2005). «Proto-Muskogean Morphology» i Hardy & Scancarelli (red.), ss. 299–320
  • Milanich, Jerald T. (1995). Florida Indians and the Invasion from Europe. Gainesville, FL: University Press of Florida. ISBN 0-8130-1360-7
  • Mithun, Marianne. (1999). The languages of Native North America. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-23228-7 (hbk); ISBN 0-521-29875-X.
  • Sebeok, Thomas A. (red.). (1973). Linguistics in North America (del 1 & 2). Current trends in linguistics (vol. 10). Haag Mouton. (Gjenutgitt som Sebeok 1976).
  • Sturtevant, William C. (red.). (1978–nå). Handbook of North American Indians (Vol. 1–20). Washington, D. C.: Smithsonian Institution. (vol. 1–3, 16, 18–20 uutgitt).
  • Sturtevant, William C. (1994). «The Misconnection of Guale and Yamasee with Muskogean» International Journal of American Linguistics 60: 139–48.
  • Swanton, John Reed. (1952) The Indian Tribes of North America. Funnet på Google Books